Det var jo litt spennende hvordan det ville slå ut å starte så tidlig som med startnummer sju for Simen Sveen, men i ei rundbaneløype som den i Davos når det bare gås på kunstsnø, så ble det en fordel for Ringsaker-løperen.

Han startet friskt. Det så vi allerede på den første runden da han gikk alene. Så tapte han litt på de neste kilometerne, men da vi så ham neste gang igjen, hadde han kommet inn i et tog med både Maurice Manificat og Anders Gløersen.

Det var en klar fordel.

Perfekt drahjelp

For der Manificat var inne i starten av sitt løp, og Gløersen var litt lengre ut i sitt løp, var Simen Sveen enda ei runde lengre ute i tremila i Davos.

På det tidspunktet var han helt klart mer sliten enn både franskmannen og lagkameraten, men i rygg på de to klarte Sveen både å holde tempoet oppe og få nødvendig hvile med mindre luftmotstand som holdt ham inne i leken til å kjempe om topplasseringene da det dro seg til mot slutten.

Avanserte

Etter hvert som løpet gikk sin gang, avanserte Sveen på hvert eneste passeringspunkt. Og det pussige var at han, selv om han fortsatt gikk i ryggen på Manificat og Gløersen, så tok han hele tiden inn på dem.

Det skyldtes jo at Sveen var lengre ut i løpet sitt, og så lenge både Manificat og Gløersen gikk noen sekunder svakere for hver eneste runde, måtte jo Sveen ta inn på dem.

Det hele endte med at Simen Sveen feide inn til sin beste plassering noen gang i verdenscupen. 4. plassen nå, er et steg opp fra 5. plassen samme sted i 2013.

Pallplassen var ikke langt unna, men den gikk til finnen Matti Heikkinen som fikk samme effekt som Sveen fikk da han gikk i ryggen på den råsterke vinneren Martin Johnsrud Sundby. I tillegg hadde Anders Gløersen litt å fyre på med på sin sisterunde da Simen Sveen hadde gått i mål.

Det er likevel en fjær i hatten, og en solid bekreftelse på innsatsen til Simen Sveen, når vi så at en så sterk løper som Aleksander Legkov tapte rundt 20 sekunder til 28-åringen fra Ringsaker den siste mila.

God søknad

Spørsmålet nå er hva dette rennet betyr for Simen Sveen resten av vinteren. Det er ingen tvil om at femmila i Lahti er det store målet for ham, men det er mange gode norske skiløpere som tenker det samme.

En kilde i skiforbundet fortalte meg tidligere denne uka at Simen Sveen var avhengig av at godt resultat i dette rennet. Helst måtte han på pallen. Og kanskje burde han også være beste nordmann for å legge seg i front i det racet.

Jeg tror dette løpet var akkurat det Simen Sveen behøvde å gjøre akkurat nå. Vi vet at Petter Northug skal gå den femmila i Lahti som tittelforsvarer. Vi vet også at det skal skje mye rart om ikke Martin Johnsrud Sundby går. Igjen viste han at han er verdens beste skiløper, og slik det ser ut nå tror jeg Martin bare vil bli bedre og bedre i tiden som kommer.

I tillegg meldte Anders Gløersen seg på for fullt, og kanskje var løpet hans så godt at han gikk seg rett inn på VM-laget gjennom innsatsen sin i Davos, men det er fortsatt to plasser til å kjempe om på VMs avslutningsdistanse.

Simen Sveen er i minst et steg nærmere en plass her nå gjennom den sterke 4. plassen i Davos. I tillegg snakkes det om at landslagstrener Tor Arne Hetland har stor tro på Sveen, selv om han mistet landslagsplassen før denne sesongen. Jeg mistenker også at Hetland ga Sveen gode signaler om deltakelsen i Davos veldig tidlig.

Og Sveen takket for tilliten med å vise at når han er i form, kan han være sterkere enn andre VM-kandidater som Hans Christer Holund, Simen Hegstad Krüger, Didrik Tønseth og Sjur Røthe.

Og på toppen av det hele, meldte han også inn en sabla god søknad om å få gå Tour de Ski også.

Da forstår vi også at det var ikke uten grunn at det var nettopp dette rennet han blinket seg ut i mai da han la planene for hvordan han skulle lykkes utenfor landslaget.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00