• Rune Steen Hansen er sportsredaktør i Hamar Arbeiderblad.
    FOTO: Trond Lillebo

Hovedspørsmålet i tiden framover nå blir hvor lang straff Johaug vil få. Som følge av det juridiske utøveransvaret er det nesten utenkelig at hun slipper straff, selv om det også går an å hevde at dette kunne hun faktisk ikke noe for – så lenge den erfarne legen Fredrik Bendiksen ga henne salven med det ulovlige stoffet.

Paragrafen i dopingbestemmelsene som feller Johaug sier følgende:

§ 12-5.Skyldkrav(1) Utøver plikter å sørge for at intet forbudt stoff tilføres utøvers kropp og at ingen forbudt metode benyttes. Utøver er uten hensyn til skyld ansvarlig for ethvert forbudt stoff som blir funnet i utøvers dopingprøve, eller bruk av forbudt stoff eller metode, jf. § 12–3 (1) a) (tilstedeværelse av et forbudt stoff, dets metabolitter eller markører i utøvers dopingprøve) og b) (bruk av et forbudt stoff eller metode).Det er likevel en paragraf også som tar var på rettssikkerheten til utøveren hvis man kommer fram til den konklusjonen at utøverens grad av skyld kan fjernes eller reduseres. Den sier følgende:§ 12-10. Reduksjon av utelukkelse ved ubetydelig utvist skyld

(1) Dersom brudd på § 12–3 (1) a), b) og f) omhandler særskilt stoff og utøver eller person kan bevise at regelbrudd skyldes ubetydelig utvist skyld, skal sanksjonen være minimum en advarsel og maksimalt to års utelukkelse.  Skyldgraden er avgjørende for fastsettelsen av sanksjonen.

Kvitteringen hjelper Johaug

TV2s funn av kvitteringen fra apoteket i Livigno viser trolig at kremen ble kjøpt der om morgenen 3. september, akkurat slik Bendiksen har forklart. Det både styrker forklaringen som er gitt og Johaugs muligheter til redusert straff.

At hun skal ende opp med to års straff virker nesten utenkelig med de fakta som foreligger i saken, men at det ender med bare en advarsel virker heller ikke særlig trolig. Mitt tips er mellom to og fire måneder, men for å rekke VM bør hun akseptere enn suspensjon nå. Da starter hun soningen av dommen som kommer umiddelbart.

Idrettens tap

Denne saken viser hvordan idretten har skutt seg selv i foten gang etter gang gjennom historien med systematisk doping. Det ender da med at et uskyldig sår på leppen kan få de samme konsekvensene som bloddoping for å komme seg raskere fram fra A til B.

Poenget mitt er at testene nå er så gode at de tar uskyldige feilgrep like godt som de kyniske jukserne.

Da ender vi opp med et visst skjønn når dommen skal avgis. Og spørsmål om dommer som kan skape presedens framover.

Johaug-saken er uansett en kraftig påminnelse til utøverne om hvor lite det er som skal til.

Uansett utfall må Therese Johaug ta med seg at hun fortsatt møter en stor grad av forståelse for at dette kunne skje i vanlig folks øyne. Skifolket har på ingen måte vendt henne ryggen.

Skiforbundet sliter

I stedet er det Norges Skiforbund som kommer dårligst ut.

Ikke fordi Fredrik Bendiksen gjorde den feilen verken jeg eller noen andre som kjenner ham kunne forestille oss at han kunne gjøre, men fordi skiforbundet har rigget seg så dårlig at det er lett å ta dem.

Når Erik Røste i Debatten på NRK ender opp med at det er satt ned et utvalg som skulle se på prosedyrene, men at det arbeidet ikke er ferdig, så har han egentlig tapt før diskusjonen har kommet ordentlig i gang.

Det gjør at en middels oppdatert kulturminister kan score et så enkelt poeng med at «dette trodde jeg var på plass for lenge siden.»

Og VGs Welhaven kunne lett fjerne seg fra hva Johaug-saken egentlig handler om og banke inn «hva hadde vi sagt om dette var en russisk utøver?». Det sier selvsagt ikke noe om hva som er rett eller galt i Johaug-saken, men det stiller spørsmål ved om Norges Skiforbund har gode nok rutiner.

Og der de har råd til å bruke 25 millioner kroner fram mot OL i Sotsji 2014, og ytterligere 14 millioner fram mot Pyeongchang i Sør-Korea i 2018, for å ha verdens beste ski, har de ikke tatt seg råd til å ha rutiner som forhindrer de verst tenkelige konsekvensene av at deres beste idrettslege hadde en dårlig dag på jobben.

Det er umulig å bortforklare slike fakta.'

Hva var det som skjedde?

I tillegg har du utøverkontraktene som det nå stilles spørsmål ved, hvor utøverne plikter å forholde seg til legens råd.

Og du har den enkle tingen som at Johaug ikke umiddelbart ble suspendert uavhengig av hvilke andre bestemmelser som gjelder. Det var nok aldri noen plan nå at Johaug skulle på den neste samlingen, men så lenge skiforbundet virker handlingslammet, mister de også troverdighet, og det sås tvil om hvor godt systemet deres er.

Da står vi der hvor tilliten til en dopingtatt Johaug er langt større enn tilliten til Norges Skiforbund.

For øvrig var det ikke annet å vente at ulike aktører i resten av verden peker både nese og finger mot skinasjonen Norge, men at en så godt oppdatert mann som Johan Kaggestad skulle kalle Fredrik Bendiksen for en middelmådig lege, er likevel kanskje den største og mest skuffende overraskelsen for meg så langt.

Det er ufattelig langt unna sannheten.

Derfor sitter jeg fortsatt og lurer aller mest på hva det var som gjorde at Fredrik Bendiksen kunne gjøre denne tabben som fikk snøballen til å rulle.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00