– I mandagens utgave av HA skrev du kronikken «Hvordan få ungdom på Nav i arbeid?». Kronikken kan leses som et oppgjør med dagens trygdesystem som du mener legger opp til at det går inflasjon i medisinske diagnoser. Er det riktig forstått?

– Ja. For mye av retten til penger i vårt velferdssystem er knyttet til medisinske diagnoser. Det er omtrent 50 forskjellige ytelser innenfor Nav-systemet, og de fleste av dem stiller krav til en medisinsk diagnose for at de skal kunne utløses. Dette gjør at helsevesenet da blir veldig fokusert på å sette en diagnose, og at man fokuserer på helseproblemene i stedet for andre årsaker som kan forklare hvorfor unge mennesker ikke er i arbeid.

– Hva burde det fokuseres på?

– At de mangler videregående utdanning, og at de må få det. Av 60.000 unge som i dag er registert i Nav-systemet, har 40.000 nedsatt arbeidsevne på grunn av en diagnose, som oftest av psykisk karakter. Samtidig er det svært få av disse som har fullført videregående skole. Jeg mener det er den manglende utdannelsen som er det største problemet for disse ungdommene, men systemet fokuserer på helsebiten. Uten en faglig utdanning har man forsvinnende liten sjanse for å få jobb.

– Ikke sykere enn før

– Betyr det at du mener at dagens unge ikke er så syke som det kan virke som?

– Forskning viser at folk ikke er sykere enn tidligere, og jeg mener dagens system bidrar til å forsterke helseutfordringene til folk flest. Det blir gitt for mange diagnoser, og det blir for enkelt å gi diagnoser. For mange av de unge som oppsøker Nav ser ut til å ha helseproblemer. Men etter min vurdering ligger det svært ofte et kompetanseproblem, eller mangel på kompetanse bak. I Norge er mye arbeidsløshet kamuflert som helseproblemer

– Hva skjer dersom du er 20 år, dropper ut av skolen og ikke har en diagnose?

– Med mindre du finner arbeid, er alternativet økonomisk sosialhjelp. Det er en dårlig løsning.

– Hva mener du?

– Ingen under 30 år bør i utgangspunktet få varige eller langvarige trygdeløsninger. Det finnes selvsagt et lite unntak med alvorlig kronisk syke, men for størstedelen må fokuset være å få dem i aktivitet og få dem til å fullføre sin videregående utdannelse. Ytelsen de får må være knyttet til dette. Dt er imidlertid vanskelig når systemet baserer seg på at du må ha en diagnose. Det er dette som må endres.

– Utdanning viktigst

– Men hva kommer først av høna og egget? Kan ikke de psykiske plagene være årsaken til at de dropper ut av skolen, og ikke klarer å utdanne seg?

– Det kan du si, men poenget mitt uansett er at det er den manglende utdannelsen som er ungdommens aller største problem med tanke på å skaffe seg en jobb. Det er et mye større problem enn om man har psykiske problemer. Tidligere hadde du gode muligheter til å få jobb som ufaglært, men slik er det ikke lenger. Det er langt færre jobber til ufaglærte enn det er ufaglærte personer. Dermed skaper dette forholdet arbeidsledighet. Jeg tror samtidig at manglende utdanning og aktivitet vil skape en verre helsesituasjon for unge som sliter med psyken. Tidligere var det slik at du ble bedt om å gå hjem og legge deg dersom du hadde vondt i ryggen. Nå får du beskjed om det motsatte: at du skal gå belaste ryggen. Slik er det også med psykiske lidelser. Ungdommer bør presses mer enn det som bare føles godt. Manglende aktivitet fører bare til mer isolering, og større lidelser.

– Hvor stort problem er dette i Hamar?

– Det er et veldig stort problem. Det er ingen tvil om at vi har hatt altfor mange unge personer som har gått på Nav over lang tid. Dette er en stor utfordring som må løses.

– Legene er skvisa

– Du mener unge på mange måter er overdiagnostisert. Mener du ikke da samtidig at legene ikke gjør jobben sin. Det er jo tross alt de som diagnostiserer?

– Legene er både portvoktere og døråpnere og det er varierende praksis for hvilken linje de legger seg på når det gjelder sjukemeldinger, medisinering og diagnostisering. Jeg mener det mangler noe hos legene og at de i stedet for å skrive ut diagnoser, heller kan fokusere på aktivitet.

– Men er ikke legene skvisa av systemet, da? Dersom de ikke gir en diagnose, så får pasienten ikke trygd, men må klare seg på sosialhjelp?

– Legene er skvisa. Fastlegene har utfordrende arbeidshverdager og har problemer med å få nok tid til å følge opp alle pasientene sine. Og jeg skjønner at man ikke ønsker å sende pasientene sine på sosialhjelp. Dette går derfor dypere enn hos legene og er noe som må forandres på fra toppen rundt hele ytelsessystemet vårt.

– Må endres politisk

– Hva mener du bør gjøres?

– Inngangen til Nav-systemet må endres. Flere ytelser må knyttes opp mot aktivitet og utdannelse og færre knyttes opp mot helseproblematikk. Vi må endre systemet rundt rett til videregående skole. Slik det fungerer nå har man bare denne retten i fem år, men det er veldig mange som faller ut og ikke klarer å ta videregående etter disse årene. derfor burde retten vært utvidet til å gjelde fram til man var 26 år gammel, da retten til voksenopplæring trer inn. Mange opplever i tillegg videregående for teoritung. Vi må finne et alternativ løp for dem. Her er det gjort noen forsøk med utplassering til bedrifter som har gitt veldig gode resultater. Dette er kostbart, men likevel lønner det seg. Husk at en uføretrygd kan koste samfunnet 10 millioner kroner. Det er viktigere å bruke penger på å følge opp de enkelte enn å bruke dem på faste ytelser. Ingen bør få varig uførepensjon.

– Hva skal til for å få en endring?

– Dette må jo endres politisk. Det jeg ønsker er å få i gang en debatt om disse tingene. Hamar har gått i front med tanke på aktivitetsplikt, noe som jeg tror er den riktige vegen å gå. Men det forutsetter at vi er gode til å finne løsninger for den enkelte.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.