Mange temaer er belyst i den vel 500 sider store boka. Her får leseren møte Stanges første registrerte slavinne fra vest India i tillegg til alvorlige ting som preget tidsepoken med gapestokk og dødsdommene mot mødre som i skam over å føde barn utenfor ekteskap, hadde tatt livet av sine nyfødte. De umenneskelige straffemetodene er heldigvis avskaffet.

Livsskjebner var det mange av på godt og vondt, ifølge historielagsleder Solveig Nordal. For eksempel lot mange unge jenter fra Stange seg lokke til Oslo og fikk tilhold i Madam Oline Lunds horehus.

Storsatsing i kommunen

Storverket Stangeboka 3 ble offisielt overlevert ordfører Nils A. Røhne av lederen i Stange Historielag, Solveig Nordal og forfatter Ødegaard onsdag.

– Historien er viet tidsperioden 1660 til 1840 og nå kan man begynne å kjenne igjen stangesamfunnet slik det er i dag. Røttene ligger der, sier Røhne, som også med interesse leser om husmennene som ble bygdenes største samfunnsgruppe.

I Stange og Romedal var det i 1801 hele 599 husmannsplasser.

– Dette er blitt et oppslagsverk med et historisk perspektiv med tidsdybde, sier Røhne.

– Bygdebøkene er en stor investering i Stange kommune, men et svært viktig dokumentasjonsmateriale for ettertida, sier ordføreren.

Stanges historie

Nils A. Røhne kaller bokprosjektet et kulturhistorisk skattkammer, som i bok nummer én begynner med hele historien til bygda beskrevet fra år 1000.

– Sosialhistorien forteller oss om hvordan folk levde her. Hjemme hos meg var det for eksempel Haugianere og Hans Nielsen Hauge møtevirksomhet på Hedmarken, er spennende, sier Røhne.

Historielagsleder Nordal og Røhne trekker fram bokas rammetekster som er kortfattede faktabokser.

– Etter 1814 ble torturlovene i Norge opphevet, sier Ødegaard.

Ifølge Røhne beskriver boka et samfunn som er veldig forskjellig fra vårt, men samtidig så fint å få bedre kjennskap til.

Ødegaard skriver at lensmann Tøsti på Bjørnstad sendte regning til kirkevergene 26. mai 1813 for å ha bekostet en gapestokk ved Stange hovedkirke. Gapestokken ble avskaffet ved lov 17. mai 1848. Gapestokken ved kirken var den siste som ble nybygd i Stange.

Neste utgave av Stangeboka skal handle om perioden 1840 til 1914 og så står 1914 til 1964 for tur. 1964 er året for kommunesammenslåing mellom Stange og Romedal.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.