Det var i Stortinget at vedtaket ble fattet Kun Høyre, SV og Miljøpartiet De Grønne stemte i mot og dermed ble det et soleklart flertall for bedre særordninger for stortingspolitikerne - vedtatt av stortingspolitikerne.

Slik ordningen er i dag, får stortingspolitikere tre måneders etterlønn med full lønn når de (frivillig eller ufrivillig) slutter som stortingsrepresentanter. 

Dersom de ikke har fått seg annen jobb etter de tre månedene, har det fram til nå ligget en mulighet til å få utbetalt to tredjedeler av lønna og maks 600.000 kr i et år.

LES: Disse stemte ja

Kan få etterlønn i to år

Med vedtaket mandag utvides denne muligheten slik at stortingspolitikere kan få muligheten til å gå med etterlønn i hele to år.

En som reagerer kraftig på vedtaket er Kristian Tonning Riise. Stangesokningen som er på 1. plass på Høyres stortingsliste i Hedmark, og sannsynligvis debuterer som stortingsmann etter neste års valg, mener vedtaket blir feil på mange måter.

- Det er umusikalsk å gi seg selv slike gode særordninger åtte måneder før et valg i en tid hvor mange, spesielt i oljebransjen opplever å miste jobben sin, sier Riise til HA.

- Øker politikerforakten

Unge Høyre-lederen mener lønnen stortingspolitikerne har, i utgangspunktet er fortjent, men han mener de, som alle andre, må benytte seg av de velferdsordninger de selv er med på å vedta når de først "mister" jobben.

- Jeg tror slike vedtak er med på å øke politikerforakten, og jeg skjønner at vanlige folk reagerer på dette. Stortingspolitikere er i utgangspunktet bemidlet med en lønn godt over snittet, noe jeg synes er greit ettersom det skal være spesielt å sitte i nasjonalforsamlingen, men slike særordninger hører ikke hjemme, sier Riise, som understreker at han er glad for at Høyre ikke stemte for ordningen.

Også Karin Andersen (SV) reagerer på vedtaket. Fra Stortingets talerstol sa hun følgende:

– Jeg synes ikke det går an at dette huset som vedtar regler som gjelder for alle andre, skal ha regler som er annerledes for oss enn for dem.

Johnsen stemte for

Frp og Tor André Johnsen var blant dem som sikret utvidelsen av etterlønnsordningen. Johnsen gir følgende skriftlige begrunnelse på hvorfor han stemte slik han gjorde.

"I dag får stortingsrepresentanter 3 mnd etterlønn. Dette er også vanlig for andre i arbeidslivet om de ikke har egne vesentlig bedre ordninger.

Men om man ikke får jobb etter 3 mnd så kan man SØKE om å få etterlønn i ett år. Det kan fungere som både arbeidsløshetstrygd eller etterutdanning/omstilling. Om man f.eks. er spesialsykepleier og har vært på Stortinget i 16 år, så kan man ikke gå direkte tilbake i sin gamle jobb. Da er man rett og slett «gått ut på dato» og trenger omstilling eller etterutdanning.

For alle andre arbeidstakere så gjelder Arbeidsmiljøloven og følgelig finnes det ordninger som ivaretar slike hensyn.  Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for Stortingsrepresentanter. Derfor ble det for lenge siden innført en mulighet til å søke om å få dekke etterutdanning etc fra Stortinget. Det vil som jeg skriver på FB, kun gjelde for noen få og det er ingen selvfølge at man får innvilget søknaden. Men det er denne ordningen som nå utvides fra 1 til 2 år. Årsaken til at den økes er at det har vært eksempler på at noen få representanter har treng litt lenger tid på å finne jobb, omstille/etterutdanne etc.

 Om man er 62 år og ikke blir gjenvalgt på Stortinget så er det  heller ikke enkelt å finne ny jobb. Men husk det blir feil å sammenligne med hva andre har for de har faktisk bedre rettigheter siden de er dekket at Arbeidsmiljøloven og andre offentlige ytelser og goder som vi har i det norske velferdssamfunnet."

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00