Revysjangeren er et spennende fenomen. Det er tilsynelatende umulig å manøvrere unna internhumor, selv om dette er en velkjent fallgrop. 20-årsjubileet til Nordbygdarevyen plumpet innimellom nedi med begge beina, men holdt seg for det meste på det tørre.
Revyveteranene benyttet muligheten til å kritisere både kontantløse legekontorer, nymotens barnenavn og mobiltelefonbruk. Høstferiesketsjen, hvor læreren kreativt regner seg fram til at eleven kun har fridager, er ikke helt original, med er allikevel aktuell i dagens nyhetsbilde. Et innlandssykehus som cruiser rundt på Mjøsa er en morsom idé, men føyde seg dessverre inn i en lang rekke av kjedelige sangnumre.

Noen gullkorn

En premièresal proppfull av venner og familie er sjelden vanskelig å underholde. De ler, enten det er morsomt eller ikke. Det var heldigvis mye genuin latter de kreative og hardtarbeidende skuespillerne høstet. Per Bekkevolds første soloinnslag overgikk alt komikerne i «Torsdag kveld fra Nydalen» har klart å lire av seg på riksdekkende fjernsyn. Sketsjen «Misjonæren», hvor en frustrert ektemann føler seg truet av fruas erotisk lektyre (Fifty Shades of Grey), er hysterisk morsom. Bekkevold har en herlig mimikk og perfekt timing, og tekstmaterialet han jobber med er genialt.
Første akts andre geniale innslag var bygdetullingkarakteren til Arild Søby. Dette var en lavmælt monolog bestående av vits etter vits, og salen lo seg halvt i hjel av Søbys tragikomiske karakter. Eva Østbergs i rollen som mauroppdretter var andre akts høydepunkt. Tre originale og perfekt utførte monologer.

Litt seig å tygge

Selv om mange av innslagene hadde finurlige momenter, er det et sjansespill å servere 30 sketsjer. Morsomme kostymer er ikke synonymt med morsomme sketsjer, og når man har såpass med materiale er det regissørens jobb å skille hva som en underholdning, og hva som er scenefyll. Det to timer lange showet kunne godt blitt trimmet ned til halvparten. Heldigvis var servitørene i ordentlig godt humør.
 

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00