Ulf Storbekks konsert sammen med et sammensveiset band og Solheimkoret gjorde stor suksess i går kveld.
Brumunddal
Teatersalen var nesten fullsatt, og det var fortjent. Det ble en fantastisk konsert med lokalstjernen Ulf Storbekk og koret han en gang var delaktig i. At han har gått sin egen veg er vel ingen som kan beklage.
Tvert imot, vil mange si. Det Ulf Storbekk gjorde i går kveld var fabelaktig. At han har en særegen stemme vet mange fra før. At han elsker de gode låtene er ingen hemmelighet. Men du verden som uttrykket har vokst de siste årene. Det er ikke bare mer kraft i stemmen, Storbekk viser mer av seg selv. Det forsiktige og varsomme har blitt skjøvet i bakgrunnen, og fram kommer en sterk vilje, en stolt selvsikkerhet og ikke minst en fantastisk livsgnist. Det er slikt publikum fanger ubevisst opp, og setter så umåtelig pris på.
Drevent band
Bandet som fulgte ham i går var en klasse for seg. Det satte sitt eget preg på hver av låtene, godt instruert av Storbekk. Kai Løland og Martin Hystad var stødig i kompet, og la til rette for et godt driv. Vidar Tyriberget på bass koste dermed livet av seg, mens Per Tormod Strand fikk fritt spillerom på elgitar, noe som han utnyttet optimalt med flotte linjer. Ronny Ødegaard på keyboard fargela det hele med både klang og rytme.
Rune Holme bidro med praktfull sologitar i «Both sides now», som dermed ble et av høydepunktene. Jan Eggum står fremdeles høyt på favorittlista, og i en låt som «Hemmelig» lekte Storbekk seg med teksten. Selv om det brøt litt med resten av programmet, satt publikum stor pris på duetten med Tor Arne Leberg; «Nella Fantasi», som hadde et mer klassisk preg.
Rytmisk kor
Solheimkorets bidrag smeltet ganske godt sammen med resten, takket være et rytmisk og fengende repertoar. Koret var heldig med at de har jobbet med rytmisk musikk det siste året. Låter som «Say» og «Chili con carne» satt igjen som støpt.
Koret var samstemt, og hørtes bra ut, ikke minst takket være 3K live, som gjorde en god jobb med både lys og lyd. Det ble dessverre lite samspill mellom kor og band, men felles musikkfølelsen i kveldens avslutningslåt «Stay with me» av ingen mindre enn Bernhoft, indikerte at det er noe begge kan satse på til neste gang. For dette blir vel å regne som starten på en tradisjon?
 

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.