Hun viser til at Prøysen var aktiv gjennom bøker, aviser, radio, TV, film og teater.
Neste år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født. Nasjonalbiblioteket markerer året med å gjøre store deler av hans produksjon tilgjengelig på nett, med utstilling og bibliografi. Bibliografien utarbeides i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og lanseres 19. januar.

- Vi jobber nå på spreng med å gjøre flest mulig av bøkene hans tilgjengelig på nettet gjennom bokhylla.no, sier Skrede.

Utstilling

På Nasjonalbibliotekets nettsider er det også lagt ut klipp fra radioprogram med Prøysen, samt noter, brev og bøker om ham.

- Vi har også Prøysens eget arkiv, som vi digitaliserer og bevarer for ettertiden, sier Skrede.

Hun håper også på mange utstillinger landet rundt i Prøysenåret. Landets fag- og folkebiblioteker får tilbud om en plakatutstilling om Prøysen, som er ment som en basis for egne Prøysen-utstillinger.

Nasjonalbiblioteket åpner sin store utstilling om Prøysen 25. september.

- Dette er en av våre hovedsatsinger i 2014. Vi lager en utstilling om suksesshistorien Prøysen, og hvorfor han ble så populær. Vi vil vise hvordan han gjorde seg bemerket og var flink til å bruke de ulike mediene, sier Skrede.

Knuste slager

Prøysens eneste roman - “Trost i taklampa” - er en av suksesshistoriene. Den ble trykt i seks opplag i løpet av et par måneder, og ble solgt i 52.000 eksemplarer bare i utgivelsesåret 1950. I 1952 ble det teater av boka, i 1955 film og i 1963 kom musikalversjonen.

Slageren “Tango for to”, som Prøysen laget sammen med Bjarne Amdahl i 1957, ble en gjenganger på Radio Luxembourg i en versjon av Ray Anthony Orchestra. Den ble så mye spilt at plata til slutt ble knust på direkten, slik Radio Luxembourg gjerne gjorde med landeplager de ikke orket å høre mer.

Lesere av Arbeiderbladet kunne fra 1951 og helt fram til Prøysens død i 1970 glede seg over hans faste spalte. “Lørdagsstubben”, og i NRK Radio var Prøysen med i en lang rekke programmer, blant annet fikk han utallige unger til å riste på sparegrisen sin i Barnetimen for de minste.

Nytt hus

- Prøysen var enormt produktiv. Han var overalt i sin tid, sier Skrede.

Nasjonalbiblioteket er med i den nasjonale komiteen som har ansvar for den nasjonale markeringen av Prøysen-året. Året åpnes 19. januar med utdelingen av Prøysenprisene fra hovedscenen på Det Norske Teatret.

Ett av høydepunktene i Prøysenåret blir åpningen av det nye Prøysenhuset, som nå reises på Prøysens fødested Ringsaker, i skogen rett bak Prøysenstua. Det nye huset skal innvies på Prøysens fødselsdag 23. juli. (©NTB)

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.