Med sitt fjerde album fortsetter bandet der de slapp. Rockelåtene er enkle i form, men oppleves allikevel som noe helt eget og originalt. Her er det nemlig gjort noen spennende valg under produksjonen. Per Bortens (barnebarn av den tidligere statsministeren med samme navn) råe og raspete vokal dominerer ikke lydbildet slik man er vant med. Derimot er Kenneth Kapstads aggressive og presise trommespill og Rolf Martin Snustads bass-saksofon minst like dominerende. Resultatet er røft, tøft og stappfullt av særpreg, og med åtte solide låter møter man aldri på noen dødpunkter.

Omtalt av Kristian Einang


Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00