• Janne Langaas
  • Kari Elisabet Bekken

På nyåret ble tanken lansert om å etablere en norsk kulturkanon, det vil si en begrunnet liste over noen av de beste og viktigste verkene innen norsk kultur – både innen musikk, litteratur, teater, film, bildekunst og arkitektur. Tanken er de siste ukene blitt kraftig diskutert, både hvorfor vi eventuelt skal ha en kulturkanon, og hvordan den skal lages.

Men hva med å gjøre en tilsvarende liste for Hedmark? Hvilke verker av hedmarkskunstnere eller verk med sterk tilknytning til Hedmark bør kanoniseres? Det kan være verker som gjennom sin kvalitet hevder seg i nasjonal toppklasse. Men det kan også være verker som utsier noe vesentlig om det hedmarkske.

Det var utgangspunktet for at HA for en uke siden inviterte leserne til å komme med sine forslag. Og mange har tatt utfordringen. I tillegg har vi stilt spørsmålet om hvem som bør være med til 18 personer som er aktive innen de ulike feltene, og deres forslag til verker kommer i dag.

Og det har vært vist seg ikke å være noen enkel oppgave.

– Det er så mye å ta av at man får vondt av alt det som er ikke blir nevnt, sier operasjef Kari Elisabet Bekken i RingsakerOperaen.

– Å velge betyr også å velge bort. Egentlig er jeg uenig i opplegget med å lage ei slik «kanon-liste» i statlig regi. Men lokalt, som en sak i avisa for å se hva som kommer opp, er det en annen sak, for det kan skape både blest og engasjement.

– Bare innen musikk er det uendelig mye å ta av, og lett å ramse opp tekstforfattere og komponister med hedmarkstilknytning jeg liker. Blant dem Øystein Sunde, Vidar Sandbeck, Egil Storbekken, Johan Øian, Sverre Bergh, Einar Skjæraasen, Alf Prøysen, Anders Reitan, Halldis Moren Vesaas, Hans Børli ...

Kanskje er heller ikke alle kategorier like godt egnet til å etablere en kanon.

– Teater er en flyktig kunstart, sier teatersjef Janne Langaas på Teater Innlandet. – Når forestillingen er over, så eksisterer den bare i publikums minne. Hvordan kan da en produksjon bli en kanon? Selve forestillingen vil jo aldri kunne bety noe for andre enn de som så den.

– Men likevel har jeg tatt utfordringen og lansert mine forslag.

Ut over forslagene som presenteres idag, er dette noen av dem som er lansert av lesere den siste uka:

➤ Vidar Sandbeck: «Pengegaloppen» (1959). Den ble en virkelig landeplage, og også en internasjonal suksess.

➤ Ingeborg Refling Hagen: «Je vil hematt» (1932). Titteldiktet fra samlingen som ble hennes største suksess som enkeltverk.

➤ Kjell Aukrust: Alvdals-trilogien «Simen», «Bonden» og «Bror min» (1958-1964). Griper folkesjela med vill humor.

➤ Matias Faldbakken: Utsmykkingen basert på Ideal flatbrød i Hamar rådhus. Lokalt verk av kunstner med sterk internasjonal posisjon.

➤ Alf Prøysen: «Lørdagsstubber» (2014). Den første komplette samlingen av samtlige stubber.

➤ Alf Prøysen: «Trassvisa hennes Tora», om forbudt kjærlighet, «men neigu om je gret».

➤ Wenche Kvalstad Eckhoff, Finn Aage Andersen, Knut Wold: Flere temporære stedsrelaterte prosjekter, som «Agro Art» (1991) og «Hem Art» (1997).

➤ Rolf Jacobsen: «Tanker ved Ånestadkrysset».

➤ Øystein Ziener: «Herifrå tel evigheta» (1993), diktsamling, som også er dramatisert av Hedmark Teater.

Det som nå skal skje, er at det settes ned en jury som skal ta for seg de ulike innkomne forslagene, og la det resultere i ei liste på ti verk. Ikke slik at de rangeres fra en til ti, men til sammen skal de utsi noe om det viktigste og beste fra Hedmark.

Og fortsatt er det mulig for alle å sende inn forslag og innspill om aktuelle verker.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.