Det er ikke for å forberede seg til en tilværelse som en gang kanskje kommer, at Bjørn Helge Olsen (74) inviterer oss til Prestrudsenteret når han skal fortelle om sitt spesielle sted.

For til tross for at ildsjelen har mange steder hvor han legger ned dugnadsarbeid, har lederen for Prestrudsenteret og Kløverengas venner fått et så sterkt forhold til stedet og dets brukere at han nesten har det litt vondt de dagene han ikke er innom senteret.

For som regel er han der både på hverdager og i helgene. Det blir timer av slikt.

Med sine 191 centimeter på strømpelesten er ikke Bjørn Helge Olsen en type som stikker seg lett bort i folkemengden. Ikke gjør han noe forsøk på det heller. Kanskje tenker du: Hvor i all verdens rike har jeg sett denne røslige karen? I hvilken sammenheng?

Sa ja til ett år, er der enda

Akkurat det finnes det ikke bare ett svar på. 74-åringen har en tendens til å dukke opp der det skjer noe. Det være seg den Rosa Sløyfe-aksjonen, i Lions, i Turmarsjforbundet eller i idrettssammenheng. Og det er omtrent umulig å komme seg forbi Olsen og Roar Johansen uten å kjøpe lodd der de nærmest sperrer inngangen på vei inn til Storhamar Håndballs hjemmekamper.

Ja, før den tid sto den samme duoen i flere tiår og solgte tilsvarende lodd for Storhamars ishockeylag. Olsen og Johansen har nok bidratt med millionbeløp til idretten.

At Bjørn Helge Olsen skulle havne på Prestrudsenteret mange år «før skjema», var nærmest en tilfeldighet.

– Da Prestrudsenteret og Kløverengas venner var i beita for leder, ble jeg oppringt av lederen i valgkomiteen som lurte på jeg kunne ta ledervervet, forteller 74-åringen.

– Jeg hadde ikke noe forhold til Prestrudsenteret annet enn mora mi var her for mange år siden, og jeg svarte først nei på forespørselen. Men hun ga seg ikke, og jeg valgte å tenke over det. Til slutt sa jeg ok for ett år, og det er vel 12–14 år siden nå, smiler Olsen som verken teller år eller timer når har er ute i dugnadens ånd. Men som han er nøye med å legge til:

– Heldigvis er det flere av oss som bidrar. Jeg er absolutt ikke alene.

sang og tårer

Hamarmannen som vokste opp i Bondesvea, har aldri angret på at han har engasjert seg i frivillighet. I hvert fall ikke på Prestrudsenteret hvor han dukker opp hver dag klokka 09.20 såframt han er hjemme.

– Da er det en gjeng som møtes til kaffe og en prat både på hverdager og i helger. Så blir det en tur innom dagligstua for å hilse på brukerne, og du skal ikke være borte en dag før de lurer på hvor det er blitt av deg.

– Hva gjør dere for brukerne?

– Vi arrangerer sosiale aftener, krokvelder, drar på gårdsbesøk, drar på handleturer eller bare tar en prat. Og hver onsdag, sommer og vinter og i all slags vær, arrangerer vi Prestrudbirken som er blitt veldig populær.

Da tar vi med oss 20–40 brukere og rusler en runde i nærområdet før vi går inn og synger og har det sosialt. Det har vi gjort i sju år, og onsdagen er blitt veldig populær. Det er mange som kommer og opptrer gratis for oss, men vi har også artister som får betalt når vi har vår faste sosialaften en gang i måneden.

– Sang og musikk er mest populært. Det er utrolig hvordan det virker på folk, fortsetter ildsjelen.

– Brukere som knapt nok har ordforråd, våkner opp, sitter og nynner og synger når de hører igjen kjente sanger. Da er det ikke fritt for at det kan komme ei tåre eller to i øyekroken forteller Olsen, som også kan presentere en aktivitetsplan med innhold nesten hver dag fram til jul.

mange er ensomme

– Hva er det som får deg til å drive med dette år etter år?

– Dette er livet mitt. Drivkraften er å se at brukerne setter pris på det vi gjør. Når jeg går herfra etter et besøk, så er det med en god følelse. Vi i venneforeningen er opptatt av at de gamle skal få et avbrekk i hverdagen, og vi prøver også å overtale de som helst blir sittende på rommet sitt, til å delta.

– Gjennom Lions har vi krokveld en gang i måneden. Etter å ha servert en hel kveld, er det ikke fritt for at jeg er sliten, men jeg er det på en god måte. Og bare et smil fra en fornøyd bruker, gir meg så uendelig mye. Dette er jeg glad jeg sa ja til, fastslår Olsen, som også sender et stikk til flere pårørende.

– Jeg kjenner til mange pårørende som ikke bidrar. Det er rett og slett fryktelig irriterende. For det er mange ensomme, gamle mennesker som burde ha fått mer besøk. Dette opptar meg. Det burde ikke være sånn, og uten venneforeningen hadde det vært mye trist, mener Olsen.

Han legger ikke skjul på at han er mye borte fra hjemmet, men understreker at han er gift med ei fantastisk kone.

– Hadde det ikke vært for Petra, så hadde ikke dette vært mulig. Hun bakker meg opp 100 prosent. Og skulle jeg sitte hjemme uten å besøke senteret en dag, så spør hun: Skal du ikke snart på hjemmet? smiler 74-åringen, som har mange flere jern i ilden.

ja-menneske

– Jeg vokste opp før svart/hvitt tv’n og er ikke avhengig av å passe på den. Dessuten ble jeg opplært hjemmefra til å være med på dugnader, og med ei jente i musikken og en gutt som spilte både ishockey og fotball, var det den naturligste delen i verden å delta på dugnader.

Da Olsen pådro seg hjerteinfarkt for noen år siden, fikk han beskjed av legen om å ta det litt roligere.

– Det blir mye noen ganger. Men så fort jeg kutter ut noe, blir det noe nytt. Jeg sliter så fælt med å si nei, sier Olsen idet han drar fra Prestrudsenteret for å møtte dugnadsvenner i Storhamar Håndball for å forberede seg til onsdagskampen.

FAKTA - BJØRN HELGE OLSEN

Født: 07.04.1942.

Sivil status: Gift med Petra, to barn; Ann Kristin (47) og Per Helge (45).

Bosted: Hamar.

Yrke: Pensjonert fengselsbetjent.

Hobby: Frivillighet.

Verv: Leder i Prestrudsenteret- og Kløverengas venner, leder i Hamar Turmarsjforbund, styremedlem i Norges Turmarsjforbund, leder i nærmiljøkomiteen i Storhamar Lions, styremedlem i Hamar Folkeakademi, frivillig i Storhamar Håndball.

Saken: I en reportasjeserie har HA vært med noen personer til deres spesielle sted i nærområdet.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.