Hamar Sagbladfabrikks vegger er nydelig kledd i et mangfold av kunstneriske farger og streker. Hvis veggene kunne fortelle sin historie, ville de gi oss et interessant innblikk i både industrihistorie, kunst og opplevelser.

Og hadde det ikke vært for Gunn Andersen, så kunne lokalene på i alt 1.000 kvadratmeter fordelt på to etasjer, bare ha vært et lager i dag- om bygget i det hele tatt hadde bestått. For moren til Mari Silje og Håkon Samuelsen ble en del av lokalets historie i 2001 da mannen hennes var på jakt etter et sted han kunne leie for å lage skytematter. Dermed begynte kona å lete på nettet, og plutselig fant hun Hamar Sagbladfabrikk som hadde ligget ute til salg i et år.

– Mannen min ville ikke kjøpe lokalet, men det ville jeg, sier Gunn Andersen.

Og da ble det slik, for det er utvilsomt en kvinne med sterk vilje og handlekraft som har formet dette kulturstedet.

Men Hamar Sagbladfabrikk har sin historie før den tid. Opprinnelsen var husets historiske mur som ble bygget en gang rundt 1915 da det var planlagt et stålverk på tomta. Første gang vi finner noe om sagbladfabrikken i HAs arkiver, er 1. oktober i 1949. Da søker bedriften etter hybler. Leif Solemsli som kom til Hamar i 1949, startet sin virksomhet i det som hadde vært en potetkjeller på Martodden under krigen. Bedriften fikk navnet Hamar Sagbladfabrikk.

Den nye industribedriften med seks ansatte leverte den høsten i 1949 det første sagbladet til entreprenøren Olav Eriksen, som førte opp driftsbygningen til K. A. Rasmussens edelmatallindustri, ifølge en HA-reportasje fra 1965.

Og bare for å avslutte industrihistorien om sagbladfabrikken, så solgte Solemsli bedriften til Oppdal Diamantverktøy i 1986, før Harald Lied tok over og flyttet produksjonen til Løten i 1991.

Men Solemsli beholdt lokalene, og de sto tomme i mange år før Gunn Andersen kom inn i manesjen i 2001.

– Jeg syntes bygget var fantastisk fra første stund. Og etter å ha fulgt opp barna på reiser i utlandet, så jeg allerede for 20 år siden at det var blitt trendy å bruke gamle fabrikklokaler til kultur, forteller kvinnen som prøvde å prute prisen ned fra en million til 900.000 kroner. Men akkurat der fikk hun ikke viljen sin. Hun syntes likevel hun hadde kjøpt en skatt, og sammen med mannen gikk hun på oppussingen av lokalene med krum hals

– Det er viktig å se mulighetene når en ikke har midlene, få til noe uten de store pengene. Jeg pusset opp alle de gamle vinduene selv, spurte og lærte hvordan jeg skulle gjøre det, forteller gründeren.

Produksjonen av skytematter ble ikke langvarig, og Gunn Andersen hadde ennå ikke sluppet tankene om å bruke lokalene til kulturformål.

De fikk enda mer grobunn da hun og mannen arrangerte en mottakelse på Sagbladfabrikken etter barnas julekonsert i Vang kirke 2004. De fikk veldig mange gode tilbakemeldinger på lokalene, og etter en utleieperiode bestemte Gunn Andersen seg: Hun skulle skape sin egen arbeidsplass med kulturelle aktiviteter, få det til å gå rundt økonomisk og bevare et bygg som hun hadde blitt veldig glad i. Så igjen tok tobarnsmoren på seg arbeidsklærne og var klar for mer oppussing.

Da var det naturlig et stort øyeblikk da Hæge Håtveit 14. mars 2006 stilte ut sine stemningsfulle portretter under åpningen av Hamar Sagbladfabrikk. Og etter hvert presenterte den ene kunstneren etter den andre seg i Sagbladfabrikken.

– Under en Morten Krogvold-utstilling kom Tor Kirkerud innom, og han mente at den anerkjente kunstneren Nikolai Astrup Geelmuydens oljemalerier ville ha gjort seg i lokalene mine. Jeg tok kontakt med Astrup Geelmuyden som kom til Hamar for å se an lokalene. Jo, her ville han stille ut maleriene sine.

– Å få en permanent kunstsamling betydde mye for meg, og det var helt spesielt å komme til hans atelier og plukke ut de bildene jeg ønsket, forteller Gunn Andersen om den faste utstillingen som i dag er på rundt 40 malerier.

Hamar Sagbladfabrikk har opp gjennom årene hatt besøk fra mange store kunstnere. Kjell Nupen har vært der to ganger, brødrene Nico og Thomas og faren Frans Widerberg hadde en samlet utstilling, Sverre Bjertnes og mange, mange flere.

I tillegg brukes Sagbladfabrikken som konsertlokale, her er det bryllupsfester og ulike arrangementer for private og næringsliv. For tiden stiller Børje Sundbakken ut sine bilder i 1. etasje, og snart kommer det en utstilling med Kjell Nymoen som i år feirer 50 år som kunstner. På den musikalske siden er Christel Alsaas en av artistene på vinterprogrammet. Og selvfølgelig er den tidligere flyvertinnen både høyt og lavt nærmest døgnet rundt i lokalene.

– Dagene kan bli lange. Når vi har selskaper på lørdager, hender det jeg er her fra ti om formiddagen til fem søndag morgen. Så sover jeg fire timer før jeg må tilbake og gjøre i stand til galleriet åpner klokken 12. Jeg har ingen tilskudd, har aldri bedt om stønad, men fikk 30.000 kroner til hjelp med oppussing av vinduene. Ellers har jeg greid meg selv gjennom hardt arbeid og lange, men interessante dager.

Gunn Andersen er ikke opptatt av å eie sitt eget kulturhus.

– Det viktige er at jeg kan drifte og gjøre som jeg vil. Å eie betyr stort sett hardt arbeid, noe som er en stor glede for meg. Jeg er ikke glad i å ha grenser. Det stagnerer meg, og jeg har alltid vært egenrådig. Står godt alene selv om det blåser litt, sier Gunn Andersen på en måte som ikke etterlater noen tvil.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.