Hun har trasset de som ikke trodde, de som ville skrinlegge hele prosjektet Teater Innlandet. Hun fikk rett. Og hun vant. I dag styrer Janne Langaas en suksess. Et teater folk snakker om, alle de som kjøper billetter – men også teaterfolket. Nå skal Janne Langaas selv stå for regien når Jon Michelets «Skogsmatrosen» settes opp på hennes egen scene, som dramatiker har hun hyret sin egen mann, Mathias Calmeyer, flere ganger prisbelønnet manusforfatter fra Radioteatret. Det må kalles å legge lista høyt. Forventningene er store, både til regissør og til manusforfatter. Tør hun gå til postkassa dagen etter premièren?

– Du har vært teatersjef siden 2011, hva husker du best fra disse årene?

– Jeg husker nok best kampen for å få et nytt kulturhus i Hamar, og det var spesielt å gå inn her for første gang og tenke «Her skal vi være». Det var stort.

– Hva liker du best med jobben din?

– At jeg har mulighet til å lage de forestillinger vi ønsker, det gjør meg privilegert. Og så liker jeg å kunne jobbe med de menneskene som jobber her.

– Har du med deg noen dårlige minner fra disse årene som teatersjef for Teater Innlandet?

– At noen ønsket å legge oss ned, det gjorde meg opprørt – men jeg vet at det handlet om manglende kunnskap. Den debatten er over nå, og det endte med en seier for oss.

– Om du kikker deg litt tilbake, hva har overrasket deg mest i møte med innlendingene?

– Jeg ble nok ganske overrasket over at Hedmark og Oppland var såpass fiender, det så litt rart ut med osloøyne.

– Har Innlandet preget deg på noen måte, i så fall hvordan?

– Jobben har nok preget meg mer. Jeg måtte ta ansvar for ulike mennesker, for ulike situasjoner. Det har gjort at jeg virkelig måtte ta tak i den rolige delen av meg selv.

– Hva gleder du deg mest av alt til denne teatersesongen?

– Jeg gleder meg nok mest til «Robin Hood», kanskje også fordi vi satser så stort som vi gjør med denne forestillingen.

- «Alle trenger et spark i sjelen» er slagordet. Trengte vi det?

– Teateret trengte det. Robin Hood-forestillingen er et strålende eksempel på visjonen vi lever etter; med fart, glede, humor – og med alvor i bunn.

– Teatersjefer er knapt elsket, men har ofte vært fryktet. Hva foretrekker du selv?

– Elsket. He-he.

– Hva gjør deg forbannet i jobben som teatersjef?

– Jeg har vel ikke vært så forbannet som sjef, men jeg kan bli sint, eksempelvis om noen mistolker hva vi driver med. Og så misliker jeg latskap.

– Hva gjør deg ubeskrivelig glad?

– Jeg blir fortsatt lykkelig når jeg ser forestillinger vi har laget, da kommer det tårer i øynene når jeg tenker akkurat det; «dette har vi laget!». Det øyeblikket er verdt alt.

– Vi må snakke litt om teaterslakt. Hva tenker en teatersjef når kritikerne skriver: «Påkostet, seig, ganske humørløs og dørgende kjedelig» (Aftenposten om «Heia Flåklypa!)?

- Jeg tror nok at jeg selv er den strengeste kritiker. Og de gangene vi ikke får en 5’er eller 6’er på terningen, så er jeg ofte enig. Det er viktig å ikke gå seg vill, alt en selv lager er ikke like flott.

– Men hvordan hadde du reagert på en slakt lik den jeg refererte til?

– Jeg hadde blitt deppa, men jeg hadde nok sett det allerede dagen før.

– Tror du det?

– Ja. Er det ren slakt, så er jo noe dårlig.

– Har du opplevd det selv, å bli slaktet?

– Nei.

FAKTA 

Janne Langaas

Alder: 54 år 

Oppvokst: Nordstrand, Oslo

Bor: St. Hanshaugen i Oslo og Hamar
Sivilstatus: Gift, to barn
Yrke: Teatersjef
Aktiviteter: Begynt på BI, endringsledelse
Feriested: Marikova, Fagerstrand

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00