Lars Lenth (50), kjent for fisketurer på TV, fiskebøker og romaner. Han er sønn av Borger A. Lenth og barnebarn av Arild Lenth, kjente karer fra Hamar og Østerdalen. Selv har Lars fisket seg gjennom Østerdalen, og liker seg aller best øverst i Glomma.

Ulvesaken blusser opp i Hedmark med jevne mellomrom, og denne gang ble det for fristende for en forfatter med god penn og et hode for å leke fram morsomme karakterer.

Her er spørsmål og svar med Lars Lenth, gjort over en kaffekopp i Folketeater-passasjen i hovedstanden:

– Først krim fra Bærum, så om lakseoppdrett i Brønnøysund og nå ulv i Østerdalen. Fortell om valget av siste bokas tema.

– Jeg var ute etter en kul setting, en morsom setting med miljøspørsmålet og natur i seg. Med tilknytning til Østerdalen, så har jeg jo fulgt med i ulvedebatten i tjue år – og det er en fin bakgrunn foren roman; litt corny, mørkt, litt rart – og det er sterke følelser knyttet til saken. Et bra utgangspunkt.

– Du sa til Budstikka etter forrige bok (om lakseoppdrett) at du forventet drapstrusler. Forventer du det nå?

– Hvis jeg sa at jeg forventet det den gang, så forventer jeg det i alle fall nå, hehe. Disse folka er jo bedre bevæpnet. Neida, jeg håper vel at alle tar et skritt tilbake og ler litt ..., selv om jeg ikke er helt sikker …

– Fiksjon, selvsagt, men hvor nær sannhetslinja er du i denne boka?

– Det er jo en reell situasjon, med ulvesaken, men karakterene i boka er ikke basert på konkrete personer. Sjefforskeren «professor Gilbert» er en gammel hasjrøykende gærning av en hippie, selvsagt med godt hjerte, og … Folk tenker vel sikkert på Petter Wabakken når jeg skriver om en ulveforsker, men det er ikke basert på ham. Jeg kjenner ikke han.

– Hva slags forhold har du til Østerdalen?

– Foreldrene mine bodde på en gård på Koppang i 18–20 år, og jeg var mye på Storsjøen som liten da jeg fisket sik med onkelen til min far, Per Bakke, ja, både sammen med han og bestefaren min. Og så har jeg fisket mye i Østerdalen, selvfølgelig, etter at jeg ble voksen – mest i Glomma og i hemmelige sideelver. Når foreldrene mine kjøpte gården på Koppang, så var vi alltid der med barna til høstferie, jul og påske – og det var jo et paradis for barn. Foreldrene mine hadde vel oslosynet på ulv, da de flyttet dit – men de forandret syn raskt. De fikk sympati for lokalmiljøet, de forsto raskt de andre som bodde der. Jeg forstår jeg også, jeg gjør jo det, men det er graden av engasjement da …

– Hva slags research snakker vi om når det gjelder denne boka?

– Mye av researchen har vært på Facebook, det er jo en gullgruve for forfattere. Men jeg har vært på Elverum, og bodd på samme hotell som advokat Leo Vangen, Scandic Elgstua–mest for at geografiske beskrivelser skal stemme.

– Har du snakket med personer som driver ulovlig ulvejakt i forbindelse med forberedelser til denne boka?

– Nei, jeg har ikke det. Men jeg fulgte ulvesaken i retten på Hamar og observerte de to sterke sidene. Det var to verdener; med gutta med fleecejakker og snus på den ene siden, og med myndigheten, representert av unge, flinke, fremadstormende advokater på den andre siden. Dette er jo en konflikt som har pågått lenge, siden ulven ble fredet. Dette med krypskyttere har pågått i lang tid, siden–70-tallet, og det har vært en kamp – mellom utryddere og ulveelskerne skråstrek forskerne. Konflikten har vært sentral og underkommunisert.

– Vil folk kjenne seg igjen, eller kjenne igjen andre?

– Som jeg sa, så er dette fiksjon, og karakterene er laget. Jeg kjenner verken ordføreren, varaordføreren eller lensmann i Elverum, men jeg håper de synes det er morsomt. Men … Hvis man skal overleve som politiker i Elverum, så må man nok vise handlekraft i ulvesaken.

– For nye lesere av Lars Lenths romaner, kan du fortelle litt om hovedpersonene?

– «Leo Vangen» er en slags hovedperson, og etter hvert «Rino Gulliksen». «Leo» er en konfliktsky advokat, som har trukket seg tilbake. En bra mann med sterk rettferdighetssans som bor på ei øy og som har mistet kontakten med gamle venner–og som tvinges ut i den virkelige verden. «Rino» er den rake motsetning, en eks-torpedo som har tatt vare på seg selv siden han var ti år, som vokste opp med at faren satt i kjelleren og drakk. En torpedo i Bærum?, spør kanskje folk seg – men Skui er en mørk og skummel dal – og han har jobbet som torpedo på lavt nivå, og er en som alltid har brukt vold. Disse to utfyller hverandre godt. «Leo» er passiv, «Rino» er handlekraftig, i overkant, kan vi si.

- Hva er ditt eget syn på ulv i Norge?

– Jeg tenker at saken er helt ute av alle proporsjoner, at det handler mer om en symbolsak enn en reell greie. Det er få som opplever ulv som et problem. Jeg skjønner de som er involvert, jeg skjønner jegerne og de som leier ut for jakt – men jeg forstår ikke hvorfor de er så ekstreme. Gunnar A. Gundersen (H) har så soleklare grunner for sitt syn med interesser i jaktutleie. At han tør fronte saken så hardt, det reagerer jeg på. Det er rart at han får lov av Høyre. Saken er jo at det er snakk om vi skal ha 20, 30, 40, 60 eller 80 ulver. Ulvemotstanderne framstiller dette som at det ikke er forvaltning i det hele tatt, at det er frislipp. Sannheten er at dette er viltet vi har som er mest overvåket, kontrollert. Å si at ulven avfolker landsbygda i Norge er feil, det er landbrukspolitikken som avfolker landsbygda. Og …

– Ja …?

– De som er ekstremt for ulv …, det er også rart, de overdriver også. Saken er at det i dag eksisterer en kunstig stamme, en stamme med ekstrem innavl, mange dyr er avkom etter få fedre. Dette er ingen vakker historie. Og om vi snakker om eksempelvis WWF, så mye tid og energi de bruker på ulv – og hvor lite ressurser de bruker på oppdrettsnæringen (laks red.anm.). Det er mange motiver i denne saken. Først handlet det om sau, så handlet det om jakt, og det vant heller ikke fram – og nå er det frykt – og det har folk forståelse for. Det kommer ikke til å bli så mye ulv i Norge at det er fare for at landsbygda oversvømmes. Og …

– …?

– Jeg synes vi skal ha ulv, men deler ikke synet til «Rino Gulliksen», at det er verdt å dø for. He-he.

– Og til slutt, Lars, kan du gi oss en av dine favorittplasser for fiske i Østerdalen?

– Fem hundre meter nedenfor denne nederste av Koppang-øyene, tett inntil riksveg 3, der er det en flott plass for harrfiske. Snitt på kilo’n.

NB! Gunnar A. Gundersen (H) sier i et tilsvar til Lars Lenth: – Jeg har engasjert meg ut fra et enstemmig vedtak i Hedmark Høyre. Lars Lenth kan umulig forstå hvor grunnleggende urettferdig dagens politikk er. Og få gjerne med at jeg først av alt lo litt da jeg fikk Lenths sitat opplest.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.