Susanne Sundfør. Enten så elsker du henne, eller så hater du henne. Ingen veg imellom.

- Jeg elsker henne!, sier Marit Simonsen med hele sitt hjerte.

Hun finner nesten ikke noe ord som er riktig nok.

- Det er bare helt fantastisk. Jeg har fulgt henne over lengre tid, og nå er det tekno-wave som gjelder. Hun kler det, mener hun.

Unik sjanger

Flesteparten av de 450 tilhørere i Sagbladfabrikken i går var nok enig med Simonsen. Baren ble godt besøkt for å forsterke lykkerusfølelsen. Det er ikke til å stikke under en stol at damen er meget spesiell, men er seg selv. Det hun gjør med stemmen har en magisk tiltrekningskraft.

Den nyeste platen, «The Silicone Veil», ble utførlig presentert.

- Det er en veldig spesiell opplevelse, jeg har aldri opplevd noe slikt før på en konsert, sier Lise Berglund Evensen.

Hun har tatt turen fra Elverum med Ole Magnus Nyborg, og han er helt enig.

- Hun har en egen sjanger, som er vanskelig å beskrive. De som liker klassisk musikk kommer kanskje også hit, tror han.

Sjokkartet

Der hadde han rett, men om de likte det de hørte er en annen sak. Faktum er at flere eldre forlot fabrikken ganske tidlig i løpet. Og tenk deg: du har sittet hjemme og kost deg med Sundførs rolige ballader.

Konserten er en del av Festspillene, som har tross alt en klassisk profil. Sjokket kan ha blitt stort: meget høy musikk, bassen som får trebygningen til å riste på sine fundamenter, et spektakulært lysshow som forsterker det særegne i musikken; alt dette kan bli i meste laget.

Mørke toner

Men: den unge Sundfør vet tydeligvis hva hun vil, og står meget sterkt og sikkert i sitt uttrykk. Hun gir alt på scenen, og tilfører musikken uten tvil en merverdi med sin tilstedeværelsen.

Overgangen fra Øya med 6.000 publikummer til Sagbladfabrikken må ha vært stort:

- Vi er fremdeles i bakrus alle sammen, sa hun unnskyldende.

Selv om hun synes publikum var vel litt søtt, og danset kun på hennes anmodning, så gikk de fort i en transelignende tilstand.
Elektronikken førte an, mens celloen viste seg en kort stund. Mørk melankoli gjorde seg godt blant maleriene, og selv om fabrikken har sine utfordringer lydmessig så ble det en magisk opplevelse. For de fleste altså.
 

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.