«Tråder» er en historie knyttet til en mors forhold til sin adoptivdatter. Det handler i starten om en ung kvinnes søken etter noen å ta ansvar for, gi omsorg. Og tittelens tråder – det er det som binder moren og datteren sammen. Samtidig er det ei bok om å slippe opp og la gå, når tiden er inne til det.

I forhold til Torill Koves tidligere billedbøker, er «Tråder» langt mer stilisert. Den klare, elegante streken er den samme. Men det er en historie uten de mange konkrete, realistiske elementene som bøkene hennes gjerne har hatt.

går sin egen veg

Den stiliserte formen gjør «Tråder» til en ganske enkel og ren framstilling. Den kan også ha en viss dramatikk i seg, ikke minst når tiden er inne for at jenta skal gå sin egen veg. Kove formidler det gjennom en rolig, forløst enkelhet, men likevel aner en følelser som må bearbeides under den dempede, rolige overflaten.

«Tråder» rommer en historie som mange vil kunne kjenne seg igjen i, og den fortelles med en varme og følsomhet som griper. Det er et stykke livsvisdom som meisles ut i de rene, klare sidene. Det er mye klokskap uttrykt i forholdet mellom mor og barn, og en ettertenksom harmonisk ro over skildringen. Kanskje er dette ei billedbok som er enda mer for voksne som for barn. For det er morens historie som bærer historien. Men hvorfor kan ikke også voksne få glede seg over flotte billedbøker?

Terningkast: 5

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00