Lyrikeren Frank Eriksen og grafikeren Jon Olav Helle har begått ei bok av de sjeldne. Utgangspunktet er at Frank Eriksen fyller 70. Det markeres med en bokutgivelse som viser samarbeidet han har hatt med Jon Olav Helle gjennom de siste 30-årene. Dikt- og tekstsamlingen «Det går en grusveg gjennom alt» er en form for «The Best of Frank», og er i tillegg blitt ei uvanlig vakker bok. Forlaget Bokvennen har sørget for en hel serie av delikate løsninger, og fått til et rent og lekkert samspill mellom tekst og bilde.

Det er sjelden at diktsamlinger også fungerer som «coffee table»-bøker – slike vi lar ligge framme på bordet og nyter litt av med jevne mellomrom. Dette kan være nettopp ei slik bok.

Johnsens forord

Grusvegen i tittelen antyder et noe tilbakeskuende perspektiv. Det understreker også Sigbjørn Johnsen i forordet sitt. «På grusvegene kunne du stanse når du møtte folk i veikanten. Du kunne hente en bukett villblommer og slå lens bak en gråskjegget granlegg», skriver han. Johnsen understreker at han er nostalgisk. Men påpeker også at vi trenger grusvegene når trafikkøene blir uendelige og dagene trange.

Frank Eriksen har også rikelig av det tilbakeskuende i tekstene sine. Men nostalgiker er han ikke – som Johnsen påpeker. «Frank har møtt mennesker opp gjennom livet som har snublet og fått skrubbsår fra sine grusveier. Mennesker som har opplevd at en avgrunn har åpnet seg mellom drømmen og virkeligheten.»

Hverdagsnært

Det kan være en røff, hverdagsnær tone i diktene til Frank Eriksen. Men det er også en varsom innfølende stemme i dem. Og denne blir spesielt understreket gjennom koblingen til bildene til Jon Olav Helle. For i grunntonen treffer de to hverandre og utvikler et slektskap som synes å ha virket produktivt på dem begge.

I hovedsak er det diktene som utgjør den viktigste og vektigste delen av tekstmassen. Og valgene som er gjort er gode; mange av diktene er blant de aller beste Frank Eriksen har skrevet.

Noen utdrag fra Franks prosabøker, som fra essaysamlingen om familievernet, virker ikke like sterkt. Men en kan skjønne at det er tatt med som en del av helheten i ei bok som også er en jubileumsmarkering.

Frank Eriksen står som lyriker som en av de sentrale i hedmarksdiktningen. Men han står også for en lyrisk tradisjon som gjør ham til en ener i sin form også nasjonalt. Han har fortjent en utgivelse som dette.

Terningkast: 5

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.