Slik er opplegget i Mari Ulsets nye roman «Slik lever vi her».

Mari Ulset går verken høylytt eller hardhendt til verks. Begge hennes to første romaner, «Biltur» (2011) og «Juni, juli, august» (2014) var så stillferdige at det var nærmest flaks om en i det hele tatt oppdaget dem. Nå er hun tilbake med sin tredje roman, og er i ferd med å rydde seg en både tydelig og betydelig plass. Der de to første romanene var utprøvende, framstår hun nå med en ny skarphet, uten at hun går mindre varsomt til verks av den grunn.

Tidsriktig

«Slik lever vi her» er i mangt en tidsriktig roman. For det er mange forfattere som for tida tar for seg tilsynelatende vellykkede liv og forhold, og det viser seg stadig at en skal ikke pirke så dypt i fasaden før noe bakenom kommer til syne.

I Mari Ulsets roman er det Åshild som prøver å holde masken så godt hun kan. Hun er fysioterapeut i slutten av 30-åra, gift med Arne med god jobb i oljebransjen, to barn, fint hus og tilsynelatende ingen grunn til å være misfornøyd med noe som helst.

Så hva er det som mangler? Hva er det som gjør at det vellykkede livet likevel ikke innfrir?

Kanskje er det ikke den mest originale tematikken som Mari Ulset tar opp. Men det er ikke så mange som gjør det finere enn henne. Slik har det vært helt fra debuten med «Biltur», som i det ytre fokuserer på det udramatisk hverdagslige, men med noe skummelt under overflaten.

Større omfang

Men omfanget er atskillig større og perspektivene rekker videre i årets roman. For dette er et langt mer betydelig arbeid; det er et bredt tidsbilde som også rommer en ganske skarp samtidskritikk. For framstillingen av den vellykkede Åshild er på ingen måte så stillferdig og innadvendt som romanen først kan gi inntrykk av.

Aller mest handler det kanskje om å bli sett og verdsatt av en annen – og aller mest av sin egen mann. «Det var tåpelig», tenker hun, «hun kunne jo ikke begynne å si ting som at hun skulle ønske at han kunne se henne mer, at hun ville ha mer oppmerksomhet i hverdagen, for han gjorde jo sitt beste, alltid på vei til et eller annet sted.»

Og her er vi ved den tematiske kjernen i romanen – om den manglende evnen til å se og forstå både hverandre og oss selv under den vellykkede fasaden.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.