Rune Christiansen fikk Brageprisen i 2014 for «Ensomheten i Lydia Ernemans liv». Så fortjent.

Han var også nominert til Ungdommens kritikerpris, og det for ei bok som i hele sin «framferd» er både varsom, langsom og udramatisk. Enebarnet Lydia Erneman har flyttet fra sine aldrende foreldre på et gårdsbruk nord i Sverige, og jobber som veterinær på en liten plass i Norge. Hun har ingen stor omgangskrets, men nyter stor respekt blant både kolleger og bøndene som ringer henne når dyr trenger hjelp. Gjennom små episoder, tanker, beskrivelser får vi innblikk i et hverdagsliv som er innadvendt, men ikke trist, begrenset, men slett ikke uten følelser. Lydia er lydhør overfor både dyr, natur og stemninger, og hun treffer også en mann som hun lever sammen med, uten at det åpner henne mer mot omverdenen. Det stillferdige hverdagslivet fortsetter.

Rune Christiansen har et poetisk, originalt og vakkert språk som gjør boka til en intens leseropplevelse. Det skapes et univers med rom for undring overfor tid, liv og død, forgjengelighet, melankoli og det å være tilfreds og harmonisk – om enn i en mental ensomhet.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00