Det er da også denne stadige kombinasjonen mellom beskrivende nærhet med et vell av detaljkunnskap og analyserende oversikt som preger det tredje bindet av «Stangeboka», som tar for seg perioden fra 1660 til 1840. Enten det blir årets julegave i Stange eller ikke, så er det en ny etappe som er gjennomført med stor sans for å formidle kunnskap om menneskers levevilkår og ulike samfunnsmekanismer.

I innledningen nevner Ødegaard at det skal «balanseres mellom bygdeboka som lesebok og oppslagsverk». Han legger til at «de omfattende person- og stedsnavnsregistrene indikerer nok at sistnevnte har fått en viss vekt». Men det forhindrer ikke at det er «leseboka» som fenger.

Det betyr også at dette er ei bok som bør vekke interesse hos mange også utenfor Stange. For det som gjelder for menneskene det fortelles om, har nok også relevans for nabobygdene. Undervegs benytter Ødegaard også anledningen til å kommentere naboforhold, som når han konkluderer med at «Hamar må utelukkes som noe sentrum i pilegrimstrafikken», som vel er egnet til å vekke oppmerksomhet.

Kuriøst

Til de mer kuriøse innslagene, er tanken som rundt 1770 ble lansert om å bygge bomstasjon på den da planlagte Minnesund-brua, for bomstasjoner er ingen ny oppfinnelse. Spesielt for bommen på Minnesundbrua, skulle være at den skulle sørge for at opplendinger, det vil si hedmarkinger og gudbrandsdøler, ikke slapp over.

Og kanskje er det duket for gullfeber i Stange igjen også, for tidligere tiders gullfunn viser ifølge Ødegaard at virksomheten også strakte seg til Stange-sida på Morskogen. «Kanskje finnes det gull i grunnen her fremdeles», skriver Ødegaard. Så hva venter vi på, bortsett fra å kjøpe spade?

Livsskjebner

Og slik fortsetter det, med en inspirerende blanding av stort og smått, samfunnsliv og familieliv. Den menneskelige dramatikken topper seg i kapitler om kriminalitet og lovovertredelser, for ikke å snakke om det som har fått tittelen «Livsskjebner». Her fortelles det blant annet om Gonnor Jensdatter Husestuen fra Romedal, som «diktet opp Norgeshistoriens verste omstreiferfølge». I dag hadde Gonnor muligens blitt bestselgende romanforfatter, men det ble hun ikke da. Gonnor endte på livsvarig tukthus i stedet.

Les også
Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.