Noe lignende har ikke skjedd i norsk skjønnlitteratur før. Det har riktig nok lenge vært en trend med såkalt virkelighetslitteratur; at forfattere tar utgangspunkt i egne historier, og gjerne eget familieliv, Men i dette tilfellet blir det dobbelt opp. I fjor ga Vigdis Hjorth ut sin prisbelønte roman «Arv og miljø», som handler blant annet om et bittert og brutalt familieoppgjør, og der det ble heftig diskutert i hvor star grad Vigdis Hjorth hadde brukt elementer fra sin egen families historie. I forrige uke debuterte søstera Helga Hjorth med romanen «Fri vilje», som nærmest er formet som et tilsvar til Vigdis Hjorths roman fra i fjor. Og dette at to søstre diskuterer samme familieforhold i hver sin roman, er nærmest enestående her til lands.

Spesielt

Så ligger da også Hjorth-søstrenes litterære duell an til å bli bokhøstens mest spesielle litterære debatt. Vigdis Hjorths roman var omdiskutert i fjor også. I år ligger det opp til en videreføring av diskusjonen, med utgangspunkt i søsteras roman.

Noe av det spesielle med Helga Hjorths «Fri vilje», er at den i sin helhet tar utgangspunkt i søsteras roman. Uten fjorårets roman «Arv og miljø», ville det ventelig ikke blitt noen roman fra Helga Hjorth. Det er da heller ikke roman som står på egne bein – i beste fall står den svært ustøtt. For du bør absolutt ha lest «Arv og miljø» på forhånd.

ikke så god

Men selv om en først har lest Vigdis Hjorths bok, er oppfølgeren til Helga Hjorth problematisk som roman. Det er ikke så dårlig levert av en debutant. Men den har ikke noe av styrken og gløden ved fortellingen som preger «Arv og miljø». Som selvstendig roman er ikke «Fri vilje» særlig spennende. Og da virker prosjektet litt meningsløst.

«Arv og miljø» er en roman som ble kraftig diskutert. Det blir «Fri vilje» også. Men det er mindre interessant, fordi romanen i seg selv er atskillig svakere.

Det som står sterkest, er Helga Hjorths beskrivelse av de personlige omkostningene ved å oppleve at personlige forhold bli lagt ut og skrevet inn i en roman. Her er det både nerve og sårhet i framstillingen. Det er her det dirrer. Men det er et stykke mellom her gang det skjer.


Les også
Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.