Løytnant Aksel Størmer har et soldatliv på samvittigheten, og er omplassert til militærleiren i Messingdalen for sakte, men sikkert å avvikle leiren. Det er mørkt og dystert i den avsidesliggende bygda, både bokstavelig og mentalt.

Men Lars Mytting har et fortellerspråk som maler store, sterke bilder i hvert fall i mitt hode. De lokale menneskene, den kontaktsøkende unge jenta Størmer blir en farsfigur for, de motvillige omgivelsene fulle av hemmeligheter som etter hvert avdekker hendelser fra langt bakover i tid – alt trer så tydelig fram at det er som om en film spilles av foran øynene når man leser.

Flere anmeldere mente «Vårofferet» er en maskulin roman, nærmest dynket i våpenolje og innestengte følelser. Det er i beste fall bare halve sannheten. For Mytting strekker sitt univers langt bredere og river leseren med i gjenkjennelige følelser og troverdige skildringer av miljø og mennesker. «Vårofferet» er en meget god bok som det er verdt å ta fram igjen fra bokhylla.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00