Frøydis Finstad Gundersen (f. 1968) er oppvokst i Brumunddal, til hun flyttet til Oslo for å studere. Hun er utdannet jurist, og har blant annet jobbet i Brussel. For et par år siden flyttet hun fra Oslo til Hamar, hvor hun nå bor og skriver på heltid.

«Jeg hadde ikke noe tema, jeg ville bare skrive,» uttalte hun ved presentasjonen av boka i HA.

Men et tema utformer seg likevel i løpet av skrive- og leseprosessen, som framfor alt har med å søke sine egne veger, og kanskje også frigjøre seg fra det forventede.

på sporet av Proust

Hovedpersonen Hedda er den som tydeligst bærer framstillingen, med sin ustoppelige trang til å boltre seg i språket, og med sin stadige søken etter den skjønnlitterære boka hun drømmer om å skrive.

Ikke minst leter hun hos forfatteren Marcel Proust, forfatteren av romanserien «På sporet av den tapte tid». For visst er Hedda på sitt vis en avsporet, men romanen følger henne også på hennes søken i nye spor – enten det har gått noen forut og tråkket dem opp eller ikke.

De andre personene, Heddas storebror Herman og moren Helene er ikke like markante eller sentrale, men bidrar hver på sitt vis til å kaste lys over skrive- og søketematikken som er knyttet til Heddas virksomhet.

om å skrive

Men i kjernen er det en roman om å skrive det handler om; om å lete seg fram i språket etter både omveger og nye retninger. Hedda er den som søker, uten helt å vite hva, men det er i språket det skjer.

Derfor er det så viktig at romanen bæres av et språk som er stadig i bevegelse, som slynger seg og slenger på seg, som får leke seg og både vri seg og vrenge på seg. Og her er det tilsynelatende ingen som prøver å holde språket i øra; det får boltre seg så fritt det bare vil, kan en i hvert fall få inntrykk av.

Sterkere styring

Nå kan det nok også innvendes at en noe sterkere språklig styring kunne ha vært nødvendig for å klargjøre retningen iblant. For det er mye som skjer her, og Hedda er ikke redd for å slenge seg på nye utfordringer. Et noe lavere språklig tempo iblant, eller i hvert fall noen flere rytmeskift, kunne hatt en heldig virkning.

Men det er likevel et langt på veg imponerende debutarbeid det dreier seg om.

Les også
Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.