• GAMLE MINNER: Mellom permene finner man 296 sider med lokalhistorie fra Stange.

Det er Terje Mælmen Moen som forteller om forsøket på å skape et brukendes nyord i en artikkel i årboka «Gammalt frå Stange og Romedal». Det er ei årbok som skiller seg litt ut blant historielagenes årbøker, ikke bare fordi den er tidenes største, men også fordi den har rom for det humoristiske, som nettopp i Mælmen Moens artikkel «Et streif innom stangehumoren». Og det er en artikkel det er lett å hygge seg med. For den viser hvordan den gode replikken «stiger opp fra folkedypet og jordsmonnet», som det heter her.

Et eksempel er historien om mjøsfiskeren som fortalte at han fikk så mye fisk at han måtte svømme ved siden av båten til lands, for det var ikke plass i båten. Eller han som fortalte om den gangen han kom ut i uvær med robåten sin så han måtte til å øse; «det fosset ned og til slutt var det bare øsa over vannet», fortalte han.

Pussige anekdoter er også en del av humorstoffet, som historien om stangesokningen som på 30-tallet trakk ut alle tennene for å slippe fire ukers militærtjeneste, før det viste seg at han slapp militærtjeneste, ikke fordi han var tannlaus men fordi han var plattfot.

Rekordstor

Men Stange-årboka er oppsiktsvekkende på flere måter. Det er også den største årboka Stange historielag har utgitt siden starten i 1971. Den gangen var årboka på 48 sider, og hadde seks artikler. I år er årboka på hele 296 sider. Ifølge historielagets oppsummering har 319 forfattere skrevet 789 artikler på mer enn 8.240 sider i disse årene. Det er en enorm produksjon å vise til, og utrolig imponerende.

Årets årbok starter for øvrig med historien om romedalspresten som må ha vært en av de mest skrivelystne noensinne. 100 år etter reformasjonen i 1517 gjorde romedalspresten Christen Steffensen Bang i Romedal et forsøk på å forklare Luthers katekisme på ikke mindre enn 9.000 sider. Det er Svein-Erik Ødegaard som har skrevet artikkelen om Bang.

RIKDOM

Framfor alt er det variasjonen som preger årboka. Det spenner fra det helt nære og personlige, via krigshistorie, arkitekthistorie, og en rekke tidsbilder. Nødsåret 1809 er med, og i portrettartiklene omhandles så vel torghandler Alf Pedersen som Ingeborg Refling Hagen. Og alt formidlet med glede og kunnskap.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.