Utgangspunktet for diktsamlinga var å skildre de siste dagene til en som har bestemt seg for å ta livet sitt. Etter hvert tok jeg-karakteren form, en ensom kvinne på 24 år. Nora måtte finne ut hva som gjorde at denne jenta ønsket å avslutte livet.

– Jeg syns det er få bøker som har tatt for seg det, hvordan det er å være den personen som ikke vil leve lenger.

Teater og litteratur

Med sin bakgrunn fra teateret gikk Nora inn i karakteren ved hjelp av skuespillerteknikker. Selv har hun nemlig ingen lignende problemer, og føler hun må å si fra at hun har det veldig fint.

– Så hvordan har du klart å skrive om dette?

– På teateret har jeg brukt mye tid på å utforske hvordan andre mennesker fungerer. Og så hjelper det å ha blitt utsatt for mye litteratur.

Gir plantene navn

Nora og hovedpersonen i boka har altså ikke så mye til felles, bortsett fra at begge gir plantene sine navn. Jeg-personen har gitt plantene navn etter mobberne fra barndommen, mens Noras er oppkalt etter forfattere. Flere av dem, plantene altså, har dessverre nylig avgått ved døden.

– Nå er det bare Gro Dahle og Rudyard Kipling igjen. At Camus døde var på en måte greit, men jeg har dårlig samvittighet ovenfor Tove Nilsen.

At Nora har liten tid til å vanne blomster er ikke så rart. Hun går siste året på videregående, utgir bok og lager performance-kunst. I showet «Å skrive en tekst», er hun alene på scenen og utvikler en tekst i samarbeid med publikum, som i en slags improvisert standup, uten vitsene.

– Jeg blir veldig nervøs på forhånd. Men så har jeg jo ikke lovet noen at teksten skal bli bra heller, ler Nora.

Lille My

I boka er det mange referanser til Mummi-universet, både Hufsa og Mummimamma dukker opp. Nora er glad i Mummi-fortellingene, og kjenner seg igjen i Lille My.

– Når lille My har bestemt seg for noe, så gjør hun det, på sin måte, og da skal ingen blande seg!

Og Nora, som har skrevet siden hun var åtte, bestemte seg altså for å bli forfatter.

– Hva fikk deg til å sende inn til et forlag som 17-åring?

– De fleste forfattere blir jo refusert mange ganger først, og derfor tenkte jeg at hvis jeg skal bli utgitt som 30-åring, måtte jeg begynne tidlig.

Men så ble hun til sin overraskelse ikke refusert. Det tok henne faktisk fire måneder før hun skjønte at hun var antatt.

– Jeg trodde redaktøren bare prøvde å være snill, han ga meg noen tilbakemeldinger og beskjed om å skrive et nytt utkast.

I det andre møtet med forlaget innså hun at de faktisk ville gi den ut.

Vondt og fint

Etter et og et halvt år og «kokko mange omskrivinger», er endelig boka ferdig.

– Nå er det en god følelse å sitte med den i hånda, men det tok to dager før jeg turte å bla forbi kolofonen. Det er en veldig rar følelse å sende den ut i verden. Det er sant som alle sier; det er liksom barnet mitt, så det er både litt vondt og litt fint å gi den fra seg.

– Hvorfor gjør det vondt?

– Det er vel det at nå er den ikke bare min lenger.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.