«Ruindikt» heter hans nye diktsamling. Her viderefører Jo Eggen det han har gjort til noe av en spesialitet, nemlig å reise i dikt. I år går ferden til Irland.

Den spesielle formen for reisedikt utviklet han for første gang med samlingen «Stavkirkedikt» (2010) – som også er blitt stående som en av de aller beste bøkene hans. Som utgangspunkt har han besøkt alle landets eksisterende stavkirker, pluss Sveriges ene, og portretterer dem i diktene. Neste samling i serien av reisedikt var «Øydikt» (2013, med et større spenn i stoffet, men som manglet stramheten i stavkirkediktene.

Nå foreligger den tredje, og jammen er det blitt den aller beste av de tre. Dette er Jo Eggen på hans aller beste.

Lyriske landskap

Navnene er i seg selv som en reise inn i lyriske landskap. Fra starten i Ardmore katedralruin, via Killarney, Connemara, Drumcliffe og Kildare, til Arranmore, Letterkenny og Carndonagh. Henger du med?

Jo Eggen har utstyrt bolkene av dikt med tidspunkt for når reisene fant sted. De viser at fra september 2013 til oktober 2016 har han foretatt sju lyriske reiser til Irland, og vendt hjem med opplevelser av en annen verden.

Det synes å være det fremmedartede, eksotiske og hemmelighetsfulle han oppsøker. Men her er også opplevelser å dikte videre på og ikke minst veger som ikke nødvendigvis fører til målet, før en oppdager at målet er noe helt annet enn en hadde trodd.

Forgjengelig

Gjennomgående er det opplevelser knyttet til det forgjengelige og tapte han fokuserer på. Men samtidig er naturens grokrefter i aktivitet; plantelivet har overtatt etter tidligere tiders stormenn. Om en skulle søke et budskap i denne samlingen, er det knyttet til naturens overtakelse etter tidligere tiders makthavere.

Men det høres selvsagt altfor bombastisk ut. For Jo Eggens dikt er en kontinuerlig søken etter det gjemte og glemte, det hemmelighetsfulle og underliggende. Og det er dikt som åpner for stadig nye innsikter, av opplevelser som viser ut over seg selv både geografisk og tematisk, og gjør dette til en diktsamling om eksistensielle grunnvilkår.

Men jeg har ikke fått lyst til å dra til Skibbereen. Jeg-personen i boka skjønner heller ikke hvorfor han har dratt dit. For slik er det å ha en lyriker som reiseleder. Og det viser seg å være ganske herlig. For Jo Eggen har skrevet ei diktsamling full av sjarm, vandrelyst og lyrisk opplevelsesglede.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.