Det er utgangspunktet for Oddvar Øierens spenningsroman «øksemordene på Finnskogen». Romantittelen får det til høres ut som en skikkelig bygdehistorie. Men det er det slett ikke.

For det viser seg snart at handlingen har lange og etter hvert stadig mer tydelige tråder til det sørlige Afrika. Og det er den stadige skiftningen mellom Finnskogen, Elverum og Afrika som driver handlingen framover og gir romanen sin originalitet.

Namibia-foreningen

Forfatteren Oddvar Karvainen Øieren, opprinnelig fra Finnskogen og bosatt i Elverum, sto helt fra slutten av 1970-tallet sentralt i Namibia-foreningen i Elverum. Kunnskapen han med dette tilegnet seg, og engasjementet som synes å ha vært en drivkraft, har han utnyttet godt i romanen. I flere perioder bodde han selv i Namibia. Her er det tydelig at han har plukket opp kunnskaper og erfaringer som har gitt stoff å dikte på.

Det er en roman som er noe for seg selv, og som sprenger grenser på så mange måter. Bare formatet – 520 store sider – er egnet til å vekke oppsikt. Det samme er det internasjonale stofftilfanget.

Det er også en roman der en del av handlingen synes å legges tett opptil hendelser fra virkeligheten. Ikke slik å forstå at «Øksemordene på Finnskogen» framstår som en dokumentarroman. Men viktige hendelser i romanen synes å bygge på historisk stoff og noen markante historiske skikkelser. Noen glimt er det også blitt av Namibia-foreningens arbeid i «Swapo-reiret Elverum», som byen kalles.

trenger innstramming

Men stoffet kunne også ha vunnet på å bli strammet inn og rensket opp i. Tidlig sender romanen ut ganske mange ulike tråder, og det tar en stund før det blir klart hva slags roman det egentlig er. Det er nok riktigst å oppfatte det som en internasjonal spenningsroman. Men den utvikler seg i siste del til en mer uklar og ikke helt forløst krimromanform.

En innstramming hadde også språket hatt godt av. Øieren har langt på veg skapt en fengende rytme med stadige sprang i tid og sted. Men det kan også gi et heseblesende inntrykk, og språket kan til tider bli drøyt voldsomt til tider. Det er som om forfatteren pøser på, og lar det stå til. Det kan være noe fengende ved dette stadige språklige øset. Men samtidig skriker det etter en kraftig språklig redigering. For stoffet og originaliteten er her. Men det språklige grepet kunne vært strammet.

Terningkast: 4

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.