Åpningen er elegant:

«Halvbroren til faren min skjøt seg i et bryllup i romjula rett etter krigen, men det er ikke den historia jeg skal fortelle nå. Heller ikke om hva som skjedde den kvelden pappa gikk for å slå i hjel stefaren sin, eller om evnen han hadde til å sveve vektløs hoppbakker ned og i noen hjerteslag fullstendig betvinge alt dette nærværet av død.

Jeg skal begynne med slutten, det er den jeg kjenner best.»

Levi Henriksen er klar for jobben med å promotere boka. Han venter på anmelderne, «de blodtørste», og han venter på publikums dom. Men først intervjuene; i aviser, i radio, hos nettsteder, på TV og på bokkvelder hos forhandlerne.

Nektet å skrive den

– Det er en roman jeg alltid har hatt lyst til å skrive. Og etter at familien oppdaget at jeg hadde et visst talent, så har søstrene mine, broren min og moren min ønsket at jeg skulle skrive denne historien. Men jeg har nektet, det har vært altfor nær meg, det er vanskelig å gjøre sin far om til romanfigur. Og det er ikke slike bøker jeg skriver, jeg finner et utgangspunkt, en idé, og dikter opp historien.

«Her hos de levende» er tittelen – og det kommer et album også, «Verden av i går».

– Min bestefar, Bent Henriksen, småbruker og maler, døde før en utstilling i Sørskogbygda åpnet dørene. Maleriene forsvant ut av familiens eie, og jeg har jo alltid lurt … Til en dag …

– Jeg tok kontakt med Østlendingen, og de spurte om noen kunne kjenne til disse bildene. Da dukket det opp to bilder i Søre Osen, bildene fikk jeg forresten gratis, og da maleriene dukket opp, ja, så kunne jeg ikke la være lenger.

«Med to gamle landskapsmalerier og en samling etterlatte 7de sanser forsøker han å lime sammen brokene etter farens liv. Og redde stumpene av sitt eget», heter det på baksiden av boken. Og: «Levi Henriksen fletter sin egen fars historie inn i en roman om lånte hoppski, stjålne fiskestenger og varme hender, om å gå seg vill og finne hjem.»

kjærlighet

Hva handler boka om?

– Jeg tror den først og fremst handler om kjærlighet, stolthet og godhet – at mennesker har den iboende godhet i seg, som ikke blir ødelagt uansett hvor mye ytre grusomheter en selv blir utsatt for.

– Hvor godt kjenner vi våre nære?

– Det er kanskje et av de store spørsmålene. Det har vel slått meg egentlig; er det faren min jeg har skrevet om i alle mine bøker, eller er faren min en romanfigur?

– Er alder et poeng, må man være litt oppe i årene for å ta tak i dette?

– I utgangspunktet har jeg alltid ment nei, at alder ikke spiller noen rolle. Men, nå er jeg 53 år. Kan hende er det vanskeligere å tenke på foreldrene sine som unge, at de en gang var på samme alder som oss sjøl da vi var unge; at de hadde samme drømmer, at de var forelsket, at de var kåte, at de kranglet, at de ikke alltid bare har vært mine foreldre, at de ikke ble født inn i denne jammerdal for å være mine foreldre …

– Av det lille jeg har lest, så tenkte jeg at mange vil kjenne seg igjen …

– Akkurat det sa Henning Kvitnes også, at det var lett å kjenne seg igjen, at det var noe universelt i det personlige. Jeg selv vet ikke, jeg er vel redd, som alltid når en bok skal ut, at det kan jo være klamt og kleint. Og akkurat nå har jeg vel sluttet som forfatter, som jeg alltid sier når boka er ferdig. Postmann, jeg tenker alltid på det, kunne jeg bli postmann?

– Men du går vel ikke mange rundene før du kommer på en god idé for en roman?

– Ehhh …, akkurat det hadde jeg vel ikke tenkt på, men det er vel et poeng.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.