Fortellingen gis oss gjennom et sammensurium av opplevelser, inntrykk, tilbakeblikk og noterte minner, som kan gjøre det vanskelig å finne den røde tråden. Hovedpersonen Birgit synes selv å mene at tråden er hennes eget forhold til kjærligheten, som har både fulgt og jaget henne gjennom livet. Hva er kjærlighet? Er den opphøyd eller kroppslig, hellig eller skambelagt, kun følelse eller rent begjær? Birgit forsøker å belyse temaet fra mange forskjellige vinkler, og på den lille gårdsplassen blant gamle bjørnefeller kontempleres det over tematikken.

Fungerer godt

Det er flere deler av romanen som fungerer godt. Særlig skildringene av lokalsamfunnet med sine karakterer, og den levende naturen rundt Bergemoen, vitner om en kjærlighet til deres vesen: nøkterne men fargerike. Det er tydelig at hjembygda står for Birgit som et sted man kan trekke seg tilbake, men samtidig bringe inn noe nytt. Det er i frisørsalongene og på de små plassene bak bensinstasjonene ildsjelene utfolder seg, noe som kommer frem ved tempelbyggingen. Tettstedet og tilknytningen danner samtidig et bakteppe for Birgit observasjoner om kvinnelig seksualitet og dens plass i samfunnet fra gammel tid til i dag.

Skjærer seg litt

Der det imidlertid skjærer seg litt, er i krysningspunktet mellom eldgammel poesi og den moderne kvinnen. Store deler av romanen er utdrag av dikteren Enheduanna, som skrev fra sin prestinneposisjon om kvinners seksualitet og begjær. Idéen om kontraster er i teorien god, men den overdrevne bruken av tekstutdragene virker distraherende. Den tredelte fortellerstemmen, fordelt mellom prestinnen, minnefragmentene og handlingsforløpet, gjør historien trådete og gjentagende, og fjerner mye av slagkraften i de gode situasjonsbeskrivelsene og dialogene, da særlig samtalene med datteren Lisa og hjelperen Per Gålåstuen.

«Hvert menneskes sinn er et snitt gjennom en fjellside, en bløtkake. Men noen måtte ha snublet med kaken på vei til festen, alt var rotet til» står det i romanen. Slik føles det å lese den også, men kanskje det er meningen: å vise et snitt av et universelt og rotete menneskelig problem – nemlig det å være menneske?

Terningkast: 4

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.