– Nesten alle norske menn over en viss alder bør få tårer i øya når de ser det bildet av Bjørn Wirkola, sier Gotaas, som selv setter hopperen fra Alta på pallen over tidenes største nålevende norske idrettslegender. Forsidebildet av Wirkola fra 1968 i strekkbukser, genser og lue, og ingen hjelm, vitner om en annen tid.

Les anmeldelsen av boka her.

– Før hoppa de virkelig, Wirkola hadde jo opptil 110 km/t på hoppkanten og 145 i landingen i skiflyging. Han forteller at det peip rundt øra på ham.

Thor er fascinert av utviklinga sporten har hatt, fra å være en folkeidrett til å bli eliteprega og spesialisert. For selv om de hopper lenger nå, var det ifølge forfatteren mye farligere å hoppe for 40–50 år siden, og samtidig mye vanligere.

egen rase

Noen steder på 1950-tallet kunne det virke som at skihopping nesten var obligatorisk.

– Jeg kom over ei historie om en lærer i Os i Østerdalen som dytta en gutt utfor bakken fordi han var for redd til å sette utfor sjøl. Gutten besvimte av skrekk i ovarennet, sier Thor, som selv aldri har satt sine bein i noen hoppski-binding. Personlig hopp-rekord kan ha vært på 12 meter, da med løypeski.

– Jeg var verdens største reddhare i hoppbakken, sier Gotaas, som mener at hoppere er, og kanskje særlig før var, en egen menneskerase av våghalser, som i dag ofte hadde fått ADHD-diagnose eller lignende. Han er også fascinert av jentene som hoppa. Verdens første kvinnelige skihopper var fra Trysil og aktiv allerede i 1860-åra. I hver bygd var det gjerne en eller to «guttejenter» som var med. Thor måtte f.eks. ha med en anekdote fra 1937 om jenta på 13 fra Rena som lurte seg til å hoppe i 90-metersbakken på vanlige turski. Og historien om Hilda fra Aust-Agder som ikke bare hoppa som jente, men i tillegg var blind.

norsk oppfinnelse

– Hoppsporten er jo oppfunnet i Norge, og det er det f... ikke mye annet som er! sier Gotaas om hvorfor han ville skrive bok om hopp. At det har vært en del oppfordrende spørsmål i det gamle hoppmiljøet var også en faktor. De har lenge prøvd å overtale Gotaas, men han bestemte seg ikke før han kom forbi en bratt skråning, på joggetur i Australia.

– Jeg husker jeg tenkte at her hadde det kunne vært en fin skibakke!

Og det satte i gang inspirasjonen. Thor skrev raskt et forord om sin egen redsel i hoppbakken som liten, og sendte det til Gyldendal. Forlaget trengte ikke lang betenkningstid og et ja kom, sammen med 19.5 i stilpoeng for starten.

fra krigshelter til v-stil

Gotaas begynner med 2. verdenskrig, da hopping også var en form for motstandskamp. Man arrangerte hopprenn i det skjulte, og hoppere som Birger Ruud ble arrestert og satt på Grini blant annet fordi han nektet å delta i nazistenes konkurranser.

Boka avslutter rundt 90-tallet, da V-stilen introduseres. For om Wirkola er helten i historien, er kanskje Jan Boklöv litt skurken?

– Ja, altså, jeg prøver å ikke la personlige meninger skinne gjennom. Jeg har ikke noe imot V-stil, men ser du for eksempel på det bildet av Toralf Engan, som Wirkola også setter høyest, ser du jo at du kunne ikke hoppa noe penere enn det.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.