Med dette har Nora Brech meldt seg på i konkurransen både om årets debut og årets billedbok. For dette er ei bok som skiller seg kraftig ut. Først og fremst er det illustrasjonene som bærer fortellingen. Det er bare noen få av de store helsides bildene som er utstyrt med tekst. Til gjengjeld er sidene ganske så herlig tettpakket, ikke minst av referanser til tidligere tiders barnelitteratur. Og det er det litt av en skattejakt Nora Brech inviterer til. Kanskje er det de mest erfarne barnebokleserne som vil finne mest, men det er ingen konkurranse om å finne mest som denne boka innbyr til. Først og fremst byr den på en fabulerende ferd inn i eventyrets magiske verden, med jungelens overdådig rike form. Og framfor alt handler det om å ha mot til å klatre, og våge å stige til værs. For taustigene er innfartsåra til eventyrverdenen, og den som klatrer, den finner. For eksempel en kompis høyt der oppe med sjørøverlapp på øyet, og steampunk-aktige maskiner som verden ikke har sett maken til siden Reodor Felgens tid. Det er ganske strålende alt sammen.


Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00