I 2005 debuterte Maria Parr med «Vaffelhjarte», om Trille og Lena som er bestevenner selv om den ene er gutt og den andre er jente, den ene forsiktig og den andre full av elleville ideer.

Nå er oppfølgeren endelig her.

I «Keeperen og havet» begynner Trille og Lena i sjuende klasse. Alt foreldrene mener de skal gjøre, er de ikke helt enige i lenger. Og er det barnslig eller gøy å bygge flåte? Teit eller greit å være med farfar på sjøen?

Parr stoler på at leseren forstår hva som skjer. Hun skriver ikke at Trille blir forelsket, hun forteller om det. Nærheten hun har til Trilles tanker og følelser får historien og personene til å glitre. Hun skildrer sjalusien, gleden og en litt dårlig samvittighet for å ikke være med Lena og farfar. Det er realistisk og gjenkjennelig. Nynorsken er ikke noe å la seg skremme av: Den er lettlest og vakker. Ut av forelskelsen kommer også tema som vennskap, familie, identitet og kjærlighet til overflaten. Det eneste minuset er avslutningen, som etter min mening er litt for rask.

Tjue sider til hadde ikke gjort noe.


Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00