«Alt lyset vi ikke ser» gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det er ei bok jeg vil ta fram og lese igjen.

Handlingen i boka er lagt til Frankrike under andre verdenskrig. Marie-Laure, 12 år gammel og blind, bor sammen med faren sin. Han er låsesmed på det naturhistoriske museet i Paris, og nettopp på grunn av jobben sin må de flykte til Saint-Malo når nazistene okkuperer Paris. I kystbyen skal de bo hos farens onkel.

Etter hvert følger vi to parallelle historier i boka. Vi blir også kjent med den foreldreløse gutten Werner som er et stort talent med radioer. Nettopp derfor blir han forfremma til radiotekniker for tyskerne. Jakten på illegale radiosendere fører Werner og laget han er en del av, til Saint-Malo. Den radioen de leter etter, skal sende viktig informasjon til motstandsbevegelsen før den planlagte invasjonen.

«Alt lyset vi ikke ser» forteller en dramatisk og spennende historie. Men det som gjorde mest inntrykk på meg, var nok de levende beskrivelsene av hovedpersonene og det de opplevde både før og under krigen.

Amerikanske Anthony Doerr fikk Pulitzerprisen for «Alt lyset vi ikke ser» i 2015.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00