Fire menn sniker seg bak låven. Den godt voksne Sverre er alene hjemme på Jølstad, han sitter på verandaen og halvsover. Da oppdager han at fire menn har kommet seg innpå ham, alle med «ei slags hette med en striesekk over hue».

I hånda har de hver sin skigardstaur. Så lar de slagene hagle over den gamle mannen. Sverre på sin side tar bjørkestaven han bruker som spaserkjepp og slår rundt seg. «Han fekk i alle fall inn et par fulltreffere før han ble slien rett i bakken.»

«Dette er stygt», sier doktoren som blir tilkalt og gir Sverre noen Globoider.

I en av striesekkene som angriperne hadde brukt, blir det oppdaget blod. Ut triller det «ei avbrøtin tann».

Slik er en av de dramatiske sentrale hendelsene i «Trollaue», som fører lensmannen ut på jobb. Og selv om det langt fra er noen krimroman, har den krimelementer i seg.

På dialekt

Harald L. Johansen er oppvokst i Romedal, og har lagt handlingen i romanene sine til et østlandsk bygdemiljø i 30-og 40-åra. Årets roman er siste del i en trilogi som åpnet med «Måneskinnsmjøet» (2015) og fortsatte med «Eggevotta» (2016). Det er et trebindsverket som imponerer både med sitt dialektspråk og sitt store persongalleri.

Det mest spesielle er at romanserien i sin helhet er skrevet på dialekt fra Hedmarken. Og det aller viktigste er at Johansen har greid å skape en dialektform som både er lett å lese og understreker den lokale tilhørigheten. Ofte blir dialektpreg et hinder for lesningen, men her glir det lett og godt hele vegen,

Kollektivroman

Alle de tre romanene preges av et svært stort persongalleri. Forlaget har brukt betegnelsen kollektivroman, og det er treffende. For her er det hele lokalmiljøet som opptrer. Og det er dramatiske livsskjebner som skildres. Det er da også den menneskelige tematikken som bærer romanene. Og menneskene er ikke alltid så greie med hverandre.

De rikholdige miljøskildringene rommer også mange gode kulturhistoriske glimt.

Det som ikke alltid sitter like godt, er fortellergrepene. En litt tung og omstendelig form kan nok passe til stoffet, men hadde også hatt godt av å bli brutt opp noen ganger. Det kunne ha ført til at dialektpreget hadde framstått som enda mer effektivt.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.