Tross en iherdig og ytterst respektabel innsats fra bandet, nådde dessverre stemningen aldri de høydene et slikt band er designet for. Bandets største styrke som partyband blir også bandets største svakhet når publikum svikter. Disse låtene er skreddersydd for å danses og skrikes til, dernest lyttes til. På Festiviteten lørdag kveld var publikum mest innstilt på å lytte.

Nedstrippet

Konserten startet pent med en nedstrippet versjon av låta «Feathers & Wax» som etter første refreng slo ut i full blomst når resten av bandet slang seg på og bruste med fjærene. Datarock er i bunn og grunn et ganske klassisk rockeband. Her finner du en komfortabelt selvsikker gitarist og vokalist, en autoritær og skjeggete bassist, en kruttønne av en trommis og en keyboardist som ikke er fremmed for å rive av seg skoene og danse med publikum. Gjennom konserten opplevdes det ferskeste materialet som «Laugh in the Face of Darkness» og «Everything» som langt mer veltilpasset for et sittende og lyttende publikum enn dansegulvklassikere som «I used to dance with my daddy» og Grease-parafrasen «Computer Camp Love».

Bergsenser

Heldigvis kan frontmann og vokalist Fredrik Saroea lett omtales som en av klodens mest karismatiske bergensere, og det skal langt mer enn et glissent oppmøte og et par tekniske problemer til for å vippe ham av pinnen. Saroea vet også å finne en positiv vinkling på det tynt befolkede dansegulvet – her var det nemlig desto mer plass til å danse for de tapre sjelene som lot innlandsblygselen ligge igjen hjemme og slang seg med på dansetrinnet «running man». Det er ikke til å stikke under en stol at Datarock er vant til er langt ivrigere publikum enn hva de ble servert på Festiviteten lørdag kveld, men bandet formelig oste av energi og spilleglede allikevel. Dette er rett og slett imponerende.

Strategi?

Når det er sagt kan man spørre seg om det var den beste strategien at bandet fortsatte å insistere på dansing og allsang, når det ble tydeligere og tydeligere at dette overhodet ikke lå i kortene for Hamar i kveld. Ikke en gang den kriminelt allsangvennlige hiten «Fa-Fa-Fa» klarte å få full fart på strupene, og det hele falt dessverre litt igjennom når det er nettopp dette sangene er skreddersydd for.

Solgte billetter: Drøyt femti.

Terningkast: 4

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.