Jeg reiste med «De hvite bussene» i 1993 og med «Fredsreisene» i 2010. Det ble en merkelig opplevelse. Det var to forskjellige agendaer, to forskjellige tidsvitner hadde å fortelle.

Den første var sønn av en politimann, som hadde vært internert under krigen nær Østersjøen. De var mer «ariske» enn fangevokterne, bedre skolerte enn vokterne, som beundret og så opp til de norske politimennene. De ble med andre ord bedre behandlet enn vanlige politiske fanger.

Det fikk jeg bekreftet i en samtale med Trygve Bull, som satt i Sachsenhausen. Han fortalte at nordmenn ikke led noen særlig overlast, bortsett fra lite og dårlig mat, bare de ikke «irriterte» fangevokterne. Einar Gerhardsen fikk til og med returnere til Norge i 1944 og ble plassert på Grini.

Tidsvitnet fra 1993 fortalte en god del om krigen på østfronten, om russernes lidelser og innsats for å drive den tyske hæren tilbake til sitt hjemland.

Tidsvitnet fra 2010 nevnte ikke, etter hva jeg hørte eller husker, de sovjetiske lidelser eller innsats. Derimot ble det fortalt en fryktelig hendelse på slutten av krigen.

«En norsk dame, som hadde møtt en tysker under krigen, giftet seg og bosatt seg i Tyskland - mannen var ikke kommet tilbake fra østfronten - ble voldtatt av en russisk soldat», sikkert møkkete og ustelt.

Det syntes jeg var noe upassende å fortelle utenfor inngangen til «Arbeit macht frei» i Auschwitz.

Antiklimaks kom i Berlin, siste dagen på turen, hvor tiden var avsatt til besøk i det mest beryktede fengslet som var brukt av Stasi. Vi fikk et lengre foredrag om hvor fæle russerne og de østtyske kommunistene hadde vært mot tyskerne etter krigens slutt.

Meningene kan være vidt forskjellige, det forstår jeg utfra en kommentar siste dagen utenfor fengselet: «Dette var den beste dagen på hele turen». Han var neppe «jøde eller russerelsker».

Jeg avslutter med å sitere Theodor Abrahamsen avslutning 27.10.2017: «Men hvordan er det norske folks for de to folkeslagene som led mest av det tyske system. Hvordan ser ungdommene som er på slike reiser på jødefolket i Israel eller det russiske folket?»

Det er betimelig spørsmål om Fredsreisene og eventuell en stopp av tilbudet. Det var forskjellige interesser og medfølelse blant voksne og skolebarn på begge turene. Første og siste inntrykket fester seg som oftest sterkest hos de fleste.

Turen startet med Auschwitz og endte i det gamle Øst-Berlin.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.