Dette hevdes fordi det også er folk både i Ottestad og Ridabu som vil ta toget.

Det kan noen ganger være rett å plassere en institusjon midt mellom tre om lag like store sentra, men ved Åkersvika er situasjonen helt annerledes; her er det ene senteret en middels stor by, med sentralt plassert stasjon, naboene er i beste fall bygdesentra.

En flytting til Åkersvika vil opplagt generere mer bilbruk og mindre gange.

Regjering og storting har vedtatt å bygge ut Intercity-triangelet for å gi oss større arbeidsmarked, og et transportsystem som støtter det «grønne skiftet».

En viktig del er at togene skal gå fra sentrum til sentrum, slik at flest mulig skal kunne gå til stasjonen, eller bruke sykkel eller kollektivtransport. Politikerne har vedtatt dette først og fremst for å få ned CO2-utslippene våre.

Det er skuffende og overraskende at noen regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere synes å ville støtte øst-alternativet i stedet for å leve opp til intensjonene i Intercityprosjektet.

Lokal motstand synes å veie tyngre enn å berge klimaet. Særlig er denne motstanden merkelig i og med at den lokale folkeaksjonen allerede har fått oppfylt sitt opprinnelige krav; «Jernbanen i tunell under Hamar».

Mange av de som i sin tid skrev under på dette oppropet, er kanskje fornøyd med den foreslåtte løsningen i vest?

Slik vi oppfatter det, synes det som om Sp er det eneste partiet som tør å stå opp for miljøet i denne saken. Og det er lett for dem å forsvare seg når lederen i Folkeaksjonen ber Sp følge flertallet i byen, i stedet for å være trofaste mot prinsippene sine og støtte sine lokale tillitsvalgte.

Vi i «Kulvertgjengen» har hele tiden fått høre at den senkede kulverten i vest er teknisk umulig, alt for høy og alt for dyr.

De grundige planene som Bane Nor nå har lagt fram, viser at alle disse påstandene er feil.

Kulverten kan lages kun 80 cm høyere enn Strandgata, og er like dyr som de andre alternativene.

Under «avbøtende tiltak» hevder Bane Nor at en kan fjerne mye av Åttemetersplanet, helt inn til forlengelsen av Enggata (Victoriaundergangen), og slik gjenskape strandprofilen i Hamarbukta.

Når det gamle jernbanesporet forsvinner, vil dette bli den eneste delen av sentrums strandsone som er intakt, og den vil vise stranda slik som Røyem så den i 1848 når han tegnet byplanen. (Se figuren).

Utenfor bukta ligger en kulvert/molo så lavt at vi heller ikke mister kontakten med Mjøsa. Enggata kan forlenges ut til kulverten, for deretter å smyge seg rundt kulvertåpningen rett utenfor Håkonsgate og så sørover igjen til Tjuvholmen.

Skibladnerbrygga kan legges rett ut for aksen ned Kirkebakken, og passasjerene kan komme seg til Torget ved å gå over gangbrua som er planlagt over sundet inn til Hamarbukta.

Bukta kan bli en trygg badeplass for de unge om sommeren og en stabil isflate om vinteren.

Vårt håp og ønske til Hamars politikere er at de ser på vest-alternativet med nye øyne, og eventuelt foreslår ytterligere forbedringer.

Vi tror at de ved å velge øst-alternativet, vil komme til å blokkere byutviklingen både i øst og vest i lang tid framover.

LES OGSÅ: Flere sterke meninger finner du på våre debattsider

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00