At enkelte har reagert på min drastiske bruk av metafor (sammenligningen med et utbombet Aleppo) for å illustrere det ødeleggende resultatet av arbeidet med dobbelsporet jernbane tvers gjennom sentrum, er ikke uventet. Som aktiv skribent gjennom flere tiår, både innenfor og utenfor stive permer, har jeg flere ganger påkalt både sinne, forskrekkelse, latterliggjøring og avsky. Men også takknemlighet og begeistring. Det er en posisjon enhver seriøs forfatter må lære å leve med. Jeg har, apropos, etter tog-artikkelen mottatt en skur av gratulerende e-mails, sms-meldinger og personlige henvendelser. Ikke en eneste har nevnt Aleppo-metaforen som HA derimot velger å gjøre til hovedoppslag i lørdagsavisen og dermed bidra til å vri responsen på min artikkel til noe negativt, i stedet for det motsatte som er realiteten.

Her kan du lese det opprinnelige leserinnlegget fra Knut Faldbakken.

Det er ikke uventet at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum deltar i hylekoret. Han fikk jo «skurkerollen» i min artikkel, og fortjener den. Som rikspolitiker i stø medvind tre uker før valget, liker han selvsagt ikke å plutselig stå der med flekker på slipset (obs! Metaforbruk! Jeg er sikker på at Vedums slips er plettfritt!). Det er imidlertid ikke hans fem-spalters, betingelsesløse støtte til BNs Vest-alternativ. Sammenholdt med Sps politiske program som klart går ut på å respektere lokaldemokratiet, lytte til lokalbefolkning og kommunestyrer når det gjelder avgjørelser som vil få konsekvenser for våre lokalsamfunn, markerer dette en oppsiktsvekkende inkonsekvens for ikke å si, opportunisme. I parentes: Hvor er hans stemme når NSB og Vegvesenet nå pløyer seg gjennom Stange kommunes åkrer og produktive skoger med sine jernbanetraseer og motorveistrekninger? Eller når Ringsaker legger kvadratkilometre med dyrkingsjord under asfalt til gode for handel og industri?

Vedum er politiker og må spille spillet. Det går blant annet ut på å sverte motparten i en debatt mest mulig, slik han prøver i sin reaksjon på Aleppo-metaforen. Det er forståelig, men ikke særlig tungtveiende, og det berører overhodet ikke hovedpoenget i min artikkel. Det er derfor skuffende at HA velger å dure i vei med den reneste Facebook-kampanje av irrelevante angrep uten å (ville eller tørre?) nevne elefanten i rommet: Bane Nords autoritære, arrogante og fremfor alt dobbeltkommuniserende rolle i planprosessen omkring jernbanesporets plassering.

For det er her vi rører ved sakens kjerne: Hva i all verden kan grunnen være til at et mektig statlig «vesen» som påberoper seg både erfaring og kompetanse, står knallhardt på en traséløsning som både Hamar kommunestyre og folkeflertallet pluss blant annet Riksantikvaren og byplanlegger Peter Butenschøn går klart imot, når også deres egen tidligere evaluering slår fast at Øst-alternativet er både enklest og billigst? Er det bare maktpolitikk det dreier seg om? Frykten for å tape prestisje? Eller, slik det stadig oftere blir antydet, at det også er økonomiske motiver inne bildet, der BN som betydelig eiendomsutvikler har interesser i en vestlig linje hvor planene åpner for «deres egen» nye bydel – på fyllingen ute i Hamar-bukta som for alltid vil ødelegge byens historiske profil mot innsjøen?

Det er slike perspektiver HA som lokalavis burde konsentrere seg om, ikke spore fullstendig av og koke tynn suppe på artikkelforfatterens spissede billedbruk.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00