Guhild Tomter Alstad, førsteamanuensis i norsk, Joke Dewilde, førsteamanuensis i pedagogikk, Thor Ola Engen, professor i pedagogikk, Ole Kolbjørn Kjørven, førsteamanuensis i RLE, Lars Anders Kulbrandstad, professor i norsk, Lise Iversen Kulbrandstad, professor i norsk, Marte Monsen, førsteamanuensis i norsk, Gunhild Tveit Randen, førsteamanuensis i norsk og Thor-Andre Skrefsrud, førsteamanuensis i pedagogikk - alle Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

Kommunestyret i Hamar har vedtatt å legge ned innføringsklassene for nyankomne. Det gjør en sårbar gruppe til offer for budsjettkutt. Ikke minst reiser det spørsmål om målet for Hamar-skolen som merkevare: å bidra til god inkludering i et likeverdig opplæringssystem. Som forskere på nyankomne, ønsker vi å påpeke følgende:

Forskning viser at egne innføringsklasser gir nyankomne en trygghet som er nødvendig for læring. Det er også bakgrunnen for anbefalingene fra det bredt sammensatte Østberg-utvalget som i 2010 anbefalte en utvidelse av Opplæringslovens § 2.8 slik at opplæringen for denne gruppen kunne organiseres i egne klasser. Velkomstklasser fungerer ofte som et læringsrom der elevenes stemme blir hørt, språket er i aktiv bruk og elevene får tett oppfølging av lærere med spesialkompetanse i flerspråklig og flerkulturell opplæring.

Les også: Nedleggelse av mottaksklasser

Nyankomne elever er en sammensatt gruppe med svært ulike forutsetninger. Noen har fullverdig skolegang ved ankomst til Norge, mens andre er analfabeter. Elever som kommer sent i skoleløpet, har andre utfordringer enn de som kommer tidlig. I tillegg vil elevenes språklige og kulturelle bakgrunn påvirke den språklige, faglige og sosiale opplæringen.

Spredningen i faglige behov krever høy lærerkompetanse, noe Hamar-skolen har bygd gjennom flere år, blant annet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det krever også en skoleledelse som ser elevenes behov og tilrettelegger for fleksible løsninger, og som prioriterer kompetanseheving blant de ansatte.

Ikke minst har Hamar-skolen utviklet en bevissthet om svakheter og styrker ved innføringsmodellen som er valgt. Det gjør at modellen brukes fleksibelt. De nyankomne har tilhørighet på trinn, noe som bygger vennskap og læring utover det elevene får i velkomstklassen. For å få til gode overganger til trinnet er lærersamarbeidet avgjørende. Skoler som lykkes med dette – og det mener vi Hamar-skolen gjør – har en tett faglig utveksling mellom lærerne. Det gjør at skolene kan ivareta de ulike behovene som nyankomne elever har.

Å møte nyankomne på en inkluderende og faglig fundert måte, krever ressurser. Vi forutsetter at kommunestyret ser konsekvensene av vedtaket og ønsker å opprettholde målet om god inkludering. I en tid der flyktningstrømmen og innvandring øker, gir imidlertid budsjettkutt et defensivt signal. Store saker som Jernbaneutbygging og nedleggelse av Lovisenberg skole og Naturskolen, gjør at saken konkurrerer om oppmerksomhet. Som en sårbar, men også ressurssterk elevgruppe, trenger de nyankomne elevene politikere og andre som taler deres sak.

Les også
DEBATT Hamar-økonomien
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00