Norge er blitt et merkelig samfunn. Jeg har sterke meninger om skatte og avgifts politikken. Jeg har sterke meninger om transport politikken. Jeg har sterke meninger om narkotika. Jeg har sterke meninger kriminalitet. Jeg har sterke meninger om helse og omsorg. Det kan diskuteres, noen er enige og andre uenige. Men har man sterke meninger om asyl og flyktninger, om deres kriminalitet, antallet vi bør la komme til riket, og hvem og hvor vi bør hjelpe, og om deres integrering, ja da er man rasist. Ikke bare blir man hengt ut i medier, men man tar også med i første omgang familien, venner, bekjente og sosial omgangskrets. For det er det ikke «tillatt» å ha meninger om. Denne forståelsen er nok mitt store problem.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00