Motivet for å innføre NPM som administrasjons- og styringsverktøy virker i utgangspunktet fornuftig nok: Å gi bedre målbare resultater i offentlige virksomheter. NPMs talsmenn hevder at markedstenking er best egnet til dette. De hevder at for å få bedre resultater i en offentlig organisasjon, trengs det nitid målstyring gjennom tallrapportering av innsamlede data. NPM praktiserer dessuten stykkprisfinansiering, konkurranseutsetting og kjøp av tjenester fra ymse konsulentfirma,

I et fritt marked er lønnsomhet det overordnede mål. Dette målet har også gjennomsyret NPM-tenking i offentlige etater i den forstand at brukere av offentlige tjenester blir vurdert ut ifra nytte-kostnad tenking. For offentlig virksomheter betyr dette i praksis å få positive tall på bunnlinja.

I skoleverket grep NPM om seg på 1990-tallet og videre på 2000-tallet med Ap-politiker Gudmund Hernes og senere Høyre-politiker Kristin Clemet som statsråder for skoleverket. Det var en ny styringsform som var lite gjennomtenkt på forhånd, og som derfor avfødte både forvirring og motstand:

Skolen som offentlig virksomhet hadde allerede sin innebygde læringskultur som harmonerte dårlig med NPMs lære om å drive skoler som foretak. Følgelig barket administrativ NPM-kultur mot kulturer i skoleverket som akademisk frihet, velutviklede læringsmåter, det å gjøre elever til «gagns mennesker» og, viktigst, synet på elever som mennesker, eller «the «human touch» om man vil på dårlig norsk.

Som et haleheng til NPM oppsto en sterk framvekst med dels motstridende føringer og forskrifter på nasjonale, fylkeskommunale og kommunale styringsnivå i skoleverket. Disse var mye preget av drøvtygging og avdekket byråkratiske trekk som virket mot sin hensikt av sorten «Jo flere kokker, jo mer søl». Oppblomstringer av diverse skjema og gjennomføringer av spørreundersøkelser ble tidens melodi.

Dessverre var og er flere av disse dårlig tilpasset den ikke-strømlinjeformede skolehverdagen som elever og lærere er nødt til å forholde seg til. Slike undersøkelser, ofte obligatoriske, som elever og tilsatte skal svare på, holder ikke vann med hensyn til vitenskapelige krav innenfor statistisk metode, ofte heller ikke til virkelighetens verden: Spørsmålene er upresise og ledende. Begrepene er vage. Rammene for gjennomføring er vilkårlige. Usikkerhetsfaktorer gjør at tilsynelatende sanne konklusjoner bygger på gale årsakssammenhenger.

NPM-pendelen har for lenge svingt for langt til ytterkanten i styringsetater i skoleverket. Det bør lærerne og deres organisasjoner ta skikkelig tak i.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.