Det er under ei uke til ski-VM begynner i Lahti, og det er noe som ikke stemmer.

Da tenker jeg ikke på at Therese Johaug ikke blir å finne på startstreken. Akkurat nå lurer jeg mest på hvem som er lengst unna VM-formen av Petter Northug og meg selv.

Det normale er at jeg finsikter VM-programmet dag for dag og danner meg et bilde av hvor de beste norske sjansene kommer. Og det pleier å være kort mellom høydepunktene.

Nå har jeg nøyd meg med å finne ut at Petter Northug går sprinten på VMs første dag.

Akkurat nå ser det ut til å bli VMs desidert viktigste øvelse.

Det er ikke sånn at følelsen sier at de norske utøverne vil svikte. Tvert imot tror jeg på et godt norsk mesterskap med mange medaljer og en rekke gull.

Der Therese Johaug ikke vinner nå, stepper Marit Bjørgen eller Heidi Weng opp og sikrer norsk dominans.

Og på herresiden skal det vel endelig være duket for Martin Johnsrud Sundby.

Selvtilliten til den astmaplagede gullfavoritten gir meg tro på minst ett gull til Martin i Lahti.

Intervjuet hans etter duatlon i NM glemmes ikke etter at han gikk sammen med Sjur Røthe, Emil Iversen og Niklas Dyrhaug til det var igjen to kilometer av tremila.

– Da sa jeg til gutta at i dag er jeg stolt av dere. Vi har prestert som et lag.

Sa Martin og stakk fra kompisene på en måte som fortalte at uansett hvor stinn av trening han var, så hadde han både ett og to gir på lager.

Med noen rolige dager på Sjusjøen til å spisse formen, kan vi bare ane hva det betyr for VM-formen.

Likevel er det ikke så lett å glede seg.

Det er naturlig å tenke at dopingsaken til Therese Johaug preger oss, men folk flest synes nok mest synd på Therese.

Samtidig er det typisk norsk å ha mer enn én moral i slike saker. Jeg har til gode å se noen norske korstog når utenlandske utøvere har vært uheldige. For de finnes de også.

Det slo imidlertid ikke heldig ut at Johaug-saken kom bare et halvår etter at Martin Johnsrud Sundby satt i klisteret for ulovlig bruk av astmamedisin.

Selv om norske skiledere har gjort alt de kan for å prate seg gjennom den saken, er det ingen tvil om det var en stygg ripe i lakken for nasjonalsporten vår.

Og med dommen på 13 måneders utestengelse for Therese Johaug, vil historien for alltid si at 2016 var det året Norge dummet seg ut på sin sportslige hjemmebane.

Spørsmålet er om det er dette som gjør at jeg sliter med VM-formen?

En gammel birkebeinersliter fortalte meg nylig at han – og mange med ham med sekk og lue på i skisporet – var forbannet.

På norsk skisport.

På toppene i norsk skisport.

Som helt åpenbart bevisst drar toppidrettens gråsoner så langt at de ikke vil assosieres med den lenger.

Det handler om astmamedisin i smørebussen rett før konkurransene og om signalene som sendes ut til de som skal komme etter og drive nasjonalsporten vår videre. Altså ungene våre som vil gå på ski.

Øystein «Pølsa» Pettersen snakket ut om akkurat dette i et intervju med VG i høst:

– Det handler om signaleffekten. Det er sider ved toppidretten som barn ikke nødvendigvis trenger å eksponeres for. Og da for eksempel astmamedisin og forstøverapparat, sa han.

Det handler om å ta ut marginer. Det er til å forstå. Det er jo så jevnt i toppidretten. Og det er mange måter å ta ut disse på.

Jeg har alltid vært for like forutsetninger for utøverne, så jeg er blant dem som stusser over det særnorske forbudet mot høydehus så lenge alle andre har lov til å bruke det. Samtidig husker jeg følelsen av at gikk over alle skistøvleskaft da pensjonisten Gunnar Tronsmoen fra Alvdal valgte å sove i høyderøret sitt før Birken.

Så han har nok rett i dette med signaleffekten denne birkebeineren.

Han skal forresten til Lahti, men denne gangen dropper han malingen i ansiktet som han pleier å ha på i alle skimesterskapene han er på.

Det har litt med det at han ikke ønsker å stå hundre prosent for det norske idealet og litt med at finner på kveldstid ikke skal bli unødvendig provosert av norske supportere på tur.

Da er det kanskje heller ikke så rart at folk flest sliter litt med VM-formen.

Akkurat som Petter Northug.

For min egen del skal jeg være så ærlig å si at hadde Northug vært i form, hadde nok jeg også vært det.

Det er noe spesielt med Petter. Han vekker følelser som ingen andre skiløpere gjør eller har gjort noen gang. I mine øyne er han større enn Gjermund Eggen, Hallgeir Brenden, Bjørn Dæhlie og Oddvar Brå. Han er størst av dem alle.

Det er moro med Therese og Marit. Og Martin fortjener sitt gull han også, men det er når Petter Northug fighter skulder mot skulder med Calle Halfvarsson eller Marcus Hellner på oppløpet og knuser dem mens han sladder ertende og hysjer på hjemmepublikumet at vi også reiser oss i sofaen og skriker ukontrollert.

Svenskene kaller ham en gris. Jeg synes Northug leverer med glimt i øyet og gir oss et noe ekstra. Når han er i form.

Jeg kjenner jeg trenger en Petter Northug i form mer enn noen gang nå.

Det har ikke sett lyst ut så langt, men vi vet jo aldri med Petter.

Samtidig har det aldri sett vanskeligere ut, heller.

Likevel kjenner jeg at den sprinten torsdag må jeg bare få med meg.

En astmafri Petter på 85 kilo uten lypsyl som bare spurter fra alle og slår seg på brystet, vil løse mye for min del.

Og det er jo gjerne sånn med Petter at det er enten gull eller granbar for ham.

Uansett er det et tankekors at vi er akkurat der vi er nå ei snau uke før VM begynner.

Lærdommen er at skinasjonen Norge ikke tåler to dopingsaker og at Petter Northug mister formen i løpet av ett år.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.