Mobbing i skolen har lenge vært et omtalt tema i media og jeg som lærerstudent leser det jeg kommer over av bøker og artikler som omhandler temaet, og hvordan en kan stoppe mobbing i skolen og hvilke tiltak som skal til om mobbing skulle skje.

Men når jeg da sitter på høgskolens bibliotek og overhører en samtale mellom tre lærerstudenter som baksnakker en medstudent blir jeg ganske varm i trøya.

Hvordan skal vi som fremtidige lærere hjelpe til å minske mobbeproblematikken når vi selv mobber på lærerhøgskolen? Samtalen som ble overhørt gikk ut på at en av medstudentene var så teit fordi h*n var «skolelys», og de lo av et bildet av studenten som de hadde mottatt på snapchat.

Dette er ikke akseptabel oppførsel uansett utdanning eller yrke mener jeg, men når det kommer fra lærerstudenter blir jeg rett og slett sinna. Hvor paradoksalt er det ikke at lærerstudenter mobber når vi skal ut i skolen om noen år og forbygge mobbing?

Lærerstudenter kan ikke fraskrive seg ansvaret og tenke at det er lenge til vi skal ut i jobb. Som lærerstudent er man i praksis flere uker hvert semester, og når Opplæringslovens paragraf 9a påpeker at alle som er «tilsatt i skulen» har ansvar for å melde i fra om man observerer krenkelse. Dette gjelder lærere, vaktmestere, helsepersonell, og lærerstudenter ute i praksis.

Mobbing er et tema som gang på gang går igjen i media, men det kommer aldri noen løsning på hvordan problemet skal fikses. Er det rart?

Hvordan kan mobbing i skolen avta når de som skal ut i skolen og være gode rollemodeller for elevene selv mobber mens de er under utdanning?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00