Den beskriver ulike forslag til hvordan eldre og eldres levekår skal møtes, og hva slags innhold ulike velferdstjenester bør ha. Meldingen utfordrer med andre ord kommunene på hvordan man kan styrke eldreomsorgen.

I forslag til statsbudsjett for 2019, avsetter regjeringen 48 millioner kroner til formålet. Norge har rundt 961.000 pensjonister. Det betyr at det i snitt avsettes 50 kroner pr pensjonist til denne nye satsingen. Det skal bidra til å dekke forbedringer i kvalitet på mat, aktiviteter/kultur, helsetjenester, kontakt med pårørende, og informasjonsarbeid med å tilrettelegge for alderdommen (tilpasse huset for rullestolbruk, forbedre baderom).

Det er ikke til å unngå at man blir provosert når man samtidig leser at Fremskrittspartiets Stortingsgruppe bevilger seg 26.900 kroner pr person - av skattebetalernes penger - på fest og moro.

Et bekymringsfullt område er eldre og mat/ernæring. Tidvis hører vi tilfeller om at eldre er underernærte, lider av uttørring, eller at mediene viser bilder av uappetittlig mat, og som trolig er av dårlig kvalitet.

Kan det være slik at det er for få hender til å påse at alle eldre får i seg maten de trenger, nok drikke, eller at enkelte ikke kjenner på sultfølelse og trenger ekstra oppfølging? For dette handler om eldres integritet og verdighet, og samfunnets respekt for eldre som mennesker.

Hvordan står det til med samfunnets evne til å utøve fordelingspolitikk gjennom skatter og avgifter – for å nå målene om god kvalitet på velferdsstatens tjenester? Dagens kutt i velferdstilbud, og i helse- og omsorgstjenester viser at vi er på feil kurs.

I dag er det blitt «moderne» å styre etter budsjett, og ikke ut fra menneskelige hensyn og behov. Våre eldre fortjener en omvendt prioritering. Det er det de har betalt skatter og avgifter gjennom et helt yrkesliv for å få.

De som bygde velferdsstaten tok seg råd til å bygge opp en rekke støtteordninger og tiltak - gjennom det som blir kalt «selvhjelpsperioden». Hvilket betyr at alle støtteordninger skjedde gjennom pliktig medlemskap og kontingent-/ premieinnbetalinger - som et solidarisk spleiselag. Det vil si uten støtte fra det offentlige.

Moderne skatte- og avgiftssystemer, og folketrygden skulle avløse selvhjelpsperioden. Noe som innebar at finansiering av velferdsordningene skulle skje via det offentlige gjennom skatt.

Da bli spørsmålet: Skal eldreomsorgen styres etter budsjett eller ut fra menneskelige hensyn og behov? Menneskelig hensyn og behov koster åpenbart noe mer enn en økning på 50 kroner pr eldre, på toppen av dårlig kommuneøkonomi?

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.