For det var slik som kunne ha skjedd, da det for drøyt 50 år siden skjedde store endringer i kommunene på Hedmarken. Fra 1. januar 1964 ble Ringsaker, Furnes og Nes slått sammen til storkommunen Ringsaker, mens romedøler og stangesokninger slo seg sammen til Stange kommune.

Og nå er det i gang igjen. Denne uka sørget Hamars ordfører Einar Busterud for å puste til noen hissige glør, da han i et intervju i HA tirsdag erklærte at det var ikke så viktig for ham om den nye storkommunen kom til å hete Hamar eller ikke, bare det ble storkommune av det.

Dermed var også navnedebatten i gang. Og så kan en gjerne innvende at det begynner i feil ende om en diskuterer hva en skal kalle det som kanskje ikke blir noe i det hele tatt. Men samtidig er det en debatt som rører ved grasrotfølelsene hos folk, og de er viktige nok.

Et av spørsmålene som navnedebatten bidrar til å reise, er hva som skal være hensikten med en eventuell sammenslåing. Hvis det er å skulle stå sterkere utad, bygge oppunder lokomotivet og fyrtårnet i regionen, så kan det virke naturlig å samle seg rundt Hamar-navnet, eventuelt Storhamar, som blant andre Morten Aspeli har erklært som sin favoritt. Eller siden det skal bli så stort, hva med Hyper-Hamar? Det vil i så fall være på linje med Obs sitt hypermarked, etter at stormarked ble for lite.

Er hensikten derimot å skape en følelse av helhet og enhet, kan det tyde på at et samlende navn som Hedmarken å være beste kandidat, selv om det ikke akkurat er så sexy at det gjør noe, og vil neppe noensinne bli verdens hotteste merkevare.

Da Stange og Romedal ble slått sammen 1. januar 1964, sto den store navnediskusjonen mellom Stange og Skaun – det gamle navnet på Stange, kjent fra Snorres Kongesagaer. Og det var et navn som stangesokninger tydeligvis syntes var kjempefint, og kanskje de synes det ennå, for det er gjerne blitt oppfattet som en mulig tolkning av et gotisk ord som skal bety «skjønn». Og stangesokningene synes sikkert de har verdens skjønneste bygd.

Det var for øvrig romedølingene som gikk for navnet Skaun, for å unngå å ende i Stange, som Nils A. Røhne skrev en artikkel i «Gammalt frå Stange og Romedal 2014». Men det var ifølge Røhne også stangesokninger som stemte taktisk på Skaun, for å minske motstanden i Romedal. For stangesokningene visste at navnet Skaun aldri ville bli godkjent, for det var allerede en kommune i Trøndelag som het det.

«Vi var mæssom så rause», uttalte senere Arvid Hanstad, som var en av de impliserte i debatten. Og det er kanskje litt av den samme teknikken som superstrateg Einar Busterud prøver seg på også, når han sier seg villig til å gi slipp på Hamar-navnet i ren og skjær raushet.

Et annet forslag i 1963 var for øvrig Stangedal, for å hente litt fra begge riker. «Det er et fint trekk ved Norge at det er knyttet en sterk identitetsfølelse til kommunene», kommenterte Røhne i artikkelen sin, og det gjelder fortsatt.

En tilsvarende navnekamp utkjempet seg da Ringsaker, Nes og Furnes skulle slås sammen. Ringsaker-navnet var favoritten hos mange, ikke minst siden gamle Ringsaker var den suverent største enheten i det nye fellesskapet, som Ola Alsvik skriver i sjette bind av «Ringsak-boka».

Også Brumunddal ble foreslått som navn på storkommunen. Men det framsto nok som for kontroversielt; «Ingen modøl kunne finne seg vel til rette med å bo i Brumunddal kommune», skriver Alsvik.

Veldre ble også lansert, siden det lå midt mellom nord og sør i den nye kommunen. Og særlig varianten Veldrom fikk en viss sympati; «det hadde en dåm av noe ekte hedmarksk», skriver Alsvik, og Veldrom nådde faktisk helt fram til finalekampen, selv om det for de fleste av oss er navnet på et forsamlingslokale der det var fester med danseband en gang iblant.

Blant de mer konstruerte navnene, var mange knyttet til Mjøsa; Alsvik nevner Mjøsbygd, Mjøsåker, Mjøsstrand og Mjøsanger. De vitner i det minste om at folk lette etter noe «felles og overbyggende i en situasjon der de sprengende og splittende kreftene var sterke», som Alsvik skriver. Og nå dukker også mjøsnavnene opp igjen; så sent som i går hørte jeg Mjøsstranda bli lansert.

Et hett historisk navn som ble lansert i 1963, var Svadabu, som kom «rett fra historias urdyp», ifølge Ola Alsvik. Opprinnelig skulle det ha betegnet både Nes og Ringsaker, og navnet antydet kanskje et sted der «sevjen fløt rik og livgivende». Fylkesmannen i Hedmark likte det, men i dag er det ikke sikkert forestillingen om all denne strømmende sevjen virker like innbydende.

Til slutt endte kampen i 1963 mellom de tre eksisterende kommunenavnene, pluss Brumund, Veldrom og det konstruerte Mjøs. I den endelige avstemningen på fellesmøte for de tre kommunestyrene på Tingvang 20. mai 1963, fikk Ringsaker 71 stemmer og Veldrom 26 – alle fra Furnes, pluss tre fra nesningene.

Ringsaker blad loddet stemningen etter at det hele var fastslått. «Storkommunen skulle ha hett monstrum», mente Berta Pukstad fra Veldre. Mens Bjørg Dæhli fra Nes summerte på denne måten, ifølge Alsvik: «Jeg tror forresten ikke navnespørsmålet er så betydningsfullt som man vil ha det til. Vi får nok andre og langt større problemer siden.» Og det var sikkert sant nok.

Men kombinasjonsnavnet HamBrum tror jeg bare ikke noe på. La gå at vi må leve med HamKam, men et HamBrum i tillegg – det går bare ikke.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.