Helsedirektoratets mål er at alle barneskoler med 300 elever skal ha en helsesøster i full stilling. Det samme gjelder ungdomsskoler med 550 elever og videregående skoler med 800 elever. Rekrutteringen av helsesøstre går for sakte på grunn av at det er for få utdanningsplasser, skriver Aftenposten.

Dermed er vi tilbake på den politiske arenaen, hvor det kreves bevilgninger. Statssekretær Lisbeth Normann i Helsedepartementet sier til Aftenposten at det er bevilget en milliard kroner til skolehelsetjenesten de siste fire årene. Men det er altså fortsatt en lang vei igjen før målet er nådd.

Helsesøsters betydning fikk vi godt illustrert her i regionen da lederen for barn – og unges kommunestyre i Stange, Johanne Dalsbø i fjor under kommunens budsjettbehandling fikk kjempet gjennom en helsesøsterstilling for skolene i Stange. Pågangen på helsesøster er stor. Den sterke kraften i sosiale medier, mobbing, økt kroppsfokus og prestasjonsjag preger den nye ungdomsgenerasjonen. I en tid hvor vi nærmest invaderes av kommunikasjon, er det å ha en å snakke fortrolig med blitt et knapphetsgode.

Men ingen ting kommer av seg selv. Heller ikke politiske bevilgninger til helsesøstre. Ungdommen må selv sørge for at saken kommer opp den politiske dagsordenen, og at partiene forplikter seg både lokalt og nasjonalt. Hamar Arbeiderparti gjorde et prisverdig forsøk ved å velge kravet om helsesøster en dag i uka på alle Hamar-skolene som en av sine to hjertesaker ved siste kommunevalg. Hamar Ap tapte som kjent valget.

Det er selvsagt mange årsaker til valgnederlaget. Men unge velgere som vil ha resultater bør kjenne sin besøkelsestid og bruke stemmeretten. Også ved dette stortingsvalget har partiene programfestet løfter om helsesøsterordningen. Unge velgere som mener dette har betydning for deres hverdag bør sette seg inn i partiprogrammene og gå til valgurnene på valgdagen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00