Frigjøringsvåren for 70 år siden sto folket samlet om dette løftet: «Aldri mer 9. April». Vi skulle ha et sterkt forsvar og det skulle ikke tillates å forfalle slik det hadde skjedd før krigen.

Verden har forandret seg betydelig siden den gangen og det har også Forsvaret – på godt og ondt. I dag stilles spørsmålet om vi virkelig har et forsvar som trygger vårt land. Hedemarken Forsvarsforening vil peke på to trender som gir grunn til uro:

For det første står vi overfor en endret sikkerhetspolitisk situasjon i forhold til den som rådet da Forsvaret ble omlagt fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. Vårt naboland Russland har gjennom ord og handling vist at de akter å være en europeisk stormakt. Stikkord er Krim, Øst-Ukraina, Georgia, Østersjøområdet, rakettskjold, ekspansive militærbudsjetter med tilstrebelse av et kvalitetsnivå på styrkene klart over det man tidlige har hatt, med mer. Også på nye «fronter» som cyberspace har de ambisjoner.

Russlands åpenbare mål er å ha en sikkerhetssone rundt sitt territorium som man direkte eller indirekte har kontroll over. Selv om Norge i dag har et tilfredsstillende forhold til vår nabo, ligger også vi tett inntil Russlands interessesoner. Den økte interesse for ressurser og nye seilingsleder i nord kan være et fremtidig nytt konfliktsenario.

For det andre har vårt forsvar klare svakheter i forhold til sin avskrekking- og invasjonsrolle – spesielt på lengre sikt. Materielt er vi kvalitetsmessig langt fremme, selv om man også står overfor betydelige fornyelser av enkelte våpenkategorier i årene som kommer. Våre mannskaper holder meget høy standard, men det er en utfordring å opprettholde tilstrekkelig bemanningsnivå. Forsvaret mangler derfor den ønskede utholdenhet. Flere kamp- og fagmiljøer står også på kortere sikt i fare for å havne under grensen for den forutsatte operative evne.

Det er tvilsomt om vi i dag har tilstrekkelig muligheter til å motta nødvendig alliert hjelp med den nedbygde basestrukturen det legges opp til. Dette gjelder spesielt landets nordlige områder. I tillegg kommer resultatet av dagens budsjettpolitikk der det ikke tas hensyn til den ekstra prisstigningen for anskaffelser og drift som er nødvendig for å opprettholde bevilgningenes kjøpekraft.Over ikke så veldig lang tid vil dette etterslepet føre til en gradvis nedbygging/utmagring av Forsvaret.

I utgangspunktet er det lite relevant å målsette forsvarsutgiftene som andel av bruttonasjonalprodukt fordi dette ikke sier noe om den operative evnen man får. Likevel er det et faktum, at målt på denne måten, har vi de senere årene hatt historisk lave forsvarsutgifter. Vi faller ikke lenger så gunstig ut som tidligere i NATO-sammenligninger. Selv med den enorme gjenreisningsdugnaden 9.-aprilgenerasjonen sto overfor, brukte Norge mer av felleskapsmidlene på forsvar og frihet enn nå.

Hedemarken Forsvarsforening vil hevde: Skal Norge beholde en troverdig forsvarsevne og helst styrke den i forhold til endret sikkerhetspolitisk situasjon, er det nødvendig med vesentlig større bevilgninger. Forsvarsjefens anbefalinger må følges opp, og politikerne bør tverrpolitisk ta belastningen med upopulære nødvendige budsjettdisponeringer. Heimevernet og lokalberedskapen må uansett gis høy prioritet.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.