De mente det sikkert godt, byens politikere, da de vedtok Stortorgets utseende for de neste 50–100 år. De etablerte landets største vannbasseng som dekket halve torget. Det ble laget et stort amfi, tilsvarende. Her skulle Hamar-folk kunne sitte å nyte – ja, hva da?

Betrakte den flotte Basarbygningen, ja visst. Casablanca? Men ikke «bassenget» for der finnes ikke vann. Ikke fontenen heller, for den eier ikke sprut. Derfra renner det sparsomme vannet rett i et sluk.

Vinterstid er bunnen belagt med is, småbarn skulle få gå på skøyter. Men så heller bunnen – skøytene sklir – det blir vanskelig for de små å holde seg på bena, for de små urutinerte. Isen ligger der nesten ubrukt.

Hele byen var invitert til å delta med ideer til det nye Stortorget. Er det noen som kjenner igjen noe? Fra alle vinkler sett, upraktisk og uskjønt – så kaldt, lite tiltrekkende er det blitt. Folk bare haster forbi, diagonalt over. Det er ikke et «sted å være», slik det nok sikkert var ment av politikerne da de vedtok planene.

Dette kalde Stortorget, slik det er blitt, av bare stein og betong – er dette beviset for at byens politikere mangler sansen; den praktisk, økonomiske, miljømessige og etiske?

Er det lov å spørre? Jeg våger å gjengi et ordtak: «Sannheten skal en være forsiktig med, for den er det så lite av».

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00