Ole Elias Holck setter tingene på plass. Han skriver at raskest og best nødvendigvis ikke er det samme, og utfordrer aksjonsgruppen til å fortelle hvordan de mener at en dobbelsporet jernbane best kan bidra til livsutfoldelse og livskvalitet i byen. Dobbeltspor til Hamar og Lillehammer handler vel om noe mer enn punktlig togreise i høy hastighet. Det handler om å bygge Norge, ikke bare jernbane, skriver Holck.

Jeg aner aksjonsgruppens og politikernes «økseskaftsvar»: De hevder at innlandet vil vokse kraftig i framtiden, både i folketall og i antall nye arbeidsplasser bare dobbeltsporet kommer til Hamar innen 2023 og til Lillehammer i 2030, som angitt i Nasjonal transportplan 2014–2023. Da blir det godt å være innlending.

Men nå frykter aksjonsgruppen og Hamars politikere at Stortinget i neste Nasjonal transportplan, NTP 2018–2028, vil nøye seg med å bygge dobbeltsporet fram til Hamar stasjon i 2023 og utsette eller stanse videreføringen nordover til Lillehammer. Og kanskje vil dobbeltsporet ikke komme helt fram til Hamar heller? Det står i retningslinjene for den nye NTP-en at videreføringen til Lillehammer må konkurrere med alle andre vei- og jernbaneprosjekter i landet. Det er heller ikke gitt at det skal bygges sammenhengende dobbeltspor på strekningen – hvis utbygging blir aktuelt.

Aksjonsgruppen mener man må bedrive lobbyvirksomhet for dobbeltspor helt til Lillehammer snarest. Men hva om oppgradering og elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen eller dobbeltspor på Ringeriksbanen er mer fornuftig for landet? Oppgradering av Rørosbanen og Solørbanen er iallfall viktig for Hedmark fylke. Dermed blir det ikke behov for økt kapasitet på Dovrebanen gjennom Hamar.

Jeg undres hvilke argumenter aksjonsgruppen vil bruke for å overbevise Stortinget om at dobbeltspor fra Hamar til Lillehammer fortsatt er aktuelt, og at det haster. Verden har som kjent forandret seg dramatisk de siste årene, og forutsetningene for jernbanesatsningen er ikke lenger slik den var da Stortinget vedtok intercityutbyggingen.

Befolkningsveksten i innlandet er en politisk bløff, global oppvarming er et faktum, oljevirksomheten vil ta slutt om få år og verdensøkonomien er i krise. Norge blir fattigere og vi må omstille oss til nøkternhet. Det er dessuten en flyktningstrøm på vei til landet som vil kunne lamme vår økonomi i resten av dette århundret. Ingen av leserinnleggene i HA 12. januar har nevnt noen av disse problemene med ett eneste ord. Tror forfatterne av innleggene at problemene ikke eksisterer, eller at de ikke vil ha betydning for videreføringen av dobbeltsporet?

Jeg foreslår en ny folkeaksjon: «Dobbeltspor til Hamar. Punktum».

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00