Skogen i Oppland og Hedmark er en viktig ressurs og gir betydelige ringvirkninger gjennom hele verdikjeden for tømmer. Det er utarbeidet og vedtatt en felles skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland. Dette forplikter og vårt område skal ha ambisjon om å ligge i front på utvikling og ressursutnyttelse. Nøkkeltall for 2014 viser at over fire av 10 tømmerstokker som ble hogd i Norge kom fra Hedmark og Oppland.

Skognæringen står overfor store utfordringer. Den har de siste årene opplevd et markant bortfall av treforedlingsindustri i Sør-Norge. Dette berører hele verdikjeden, inklusiv sagbrukene. Et av resultatene er at mer av virket nå eksporteres til Sverige og Europa for øvrig.

Med den nasjonale Skog 22 strategien, ønsker man å bidra til å revitalisere skog- og trenæringen i Norge og gi næringen en framtredende plass innenfor framtidas bærekraftige bioøkonomi. Det forutsetter imidlertid at skogråstoffet er konkurransedyktig med annen biomasse.

I 2013 ble det utarbeidet en rapport som viste av norsk skogbruk sammenliknet med en rekke andre land kommer svært dårlig ut når det gjelder kostnadsnivå. Skogeierne sitter igjen med et svært lavt utbytte på tømmeret, samt at kostnadene til avvirkning og transport ligger betydelig over andre. Dette avdekket et behov for å analysere forholdene i Innlandsskogbruket nærmere. Står det virkelig så dårlig til? Og hva kan forbedres?

Med bakgrunn i denne situasjonen ble det i VRI-prosjektet (virkemidler for regional forskning og innovasjon) utviklet et bransjeprosjekt hvor Mjøsen Skog på vegne av andre næringsaktører er prosjektansvarlig. Østlandsforskning er ansvarlig for gjennomføringen. Det har som mål å avdekke potensial for kostnadsreduksjoner gjennom verdikjeden fra innkjøp av tømmer til virket ligger hos skogsindustrien. Prosjektet skal sammenlikne kostnadsnivået i Innlandsskogbruket med tilsvarende forhold primært i svensk skogbruk, men også i forhold til Finland og Østerrike. Prosjektet har som mål å foreslå tiltak som kan redusere kostnadene til innkjøp, avvirkning og transport av tømmer med fem prosent.

Eventuelle kostnadsforskjeller mellom landene skal identifiseres innenfor innkjøp av tømmer, uttak, omsetning og transport av tømmer. Videre skal en undersøke i hvilken grad eventuelle kostnadsforskjeller skyldes naturgitte forhold, rammebetingelser eller organisering knyttet til tømmeromsetningen.

Så langt har prosjektet hatt en god dialog med norske og svenske næringsaktører samt forskingsinstitusjoner på begge sider av grensen. Dette danner grunnlaget for noen foreløpige vurderinger:

• Det er mange likhetstrekk mellom det norske og svenske familieskogbruket. Strukturen i eierskap er imidlertid forskjellig da den svenske skogsindustrien eier mye skog. Dette er viktige forskjeller som må tas hensyn til i vurderinger og analyser. Strukturen i norsk skogbruk er som den er, utfordringen er å gjøre dette til en styrke. Tall fra vårt område tilsier at mange av de mindre skogeiendommene drives skogfaglig godt.• Skogbruket i Sverige drives mer intensivt. Skogen skjøttes aktivt fra planting, til rydding av ungskog og det tynnes flere ganger. Dette gjør at når skogen skal sluttavvirkes er produktiviteten høyere for skogsmaskinene og kostnadene mindre.• Skogsbilvegnettet i Sverige er av bedre kvalitet og er bedre utbygd. Dette gir seg utslag direkte på kostnader til transport for tømmer som skal ut av skogen og videre inn til skogsindustrien• Norge er et høykostland og lønningene ligger til dels betydelig over andre land, også Sverige. Det samme bildet ser vi i skognæringen. Dette stiller strenge krav til riktig kompetanse og optimal organisering av alle ledd. Det er avdekket noen interessante forskjeller i organiseringen.• Det er gode offentlige økonomiske ordninger i norsk skogbruk for å stimulere til skogskjøtsel sammenlignet med for eksempel Sverige. Aktiviteten knyttet til stell av skog før sluttavvirkning burde være på et langt høyere nivå i Norge.

En foreløpig oppsummering fra skogprosjektet tilsier at det er grunn til optimisme rundt Innlandets grønne gull. Skogeierne i Innlandet sitter med ressursene, men for å realisere potensialet i forhold til økt verdiskaping må vi gjøre ting smartere og bedre. Og målet må være at vi skal bli minst like gode som svenskene.

Klikk for kommentarer
Vi inviterer deg til å dele informasjon, argumenter og synspunkter. Vi ønsker fullt navn, noe som gjøre det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på våre nettsider. Falske profiler blir utestengt. Vi setter pris på at du holder en saklig og respektfull tone. Husk at mange leser det du skriver. Vennlig hilsen redaksjonen. Les mer om vår moderering ->her
Facebook-kommentarer:

Våre journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.